QR-koding på kirkegården

Hva er QR-kode? En QR-kode er en mosaikkode som har sitt opphav i Japan. Allerede på 1990-tallet ble disse kodene utviklet, ifølge Wikipedia.   Bruksområdene for QR-koder er ulike for […]

Hva er QR-kode?

En QR-kode er en mosaikkode som har sitt opphav i Japan. Allerede på 1990-tallet ble disse kodene utviklet, ifølge Wikipedia.

 

Bruksområdene for QR-koder er ulike for kommersiell og personlig bruk. Kodebildet leses svært hurtig, og er godt egnet til optisk lesing av data. Et eksempel på slik data er adresse, der mottakerens navn, adresse samt andre data legges inn i løpet av brøkdelen av et sekund.

 Personlig bruk er begrenset til mobiltelefon, der brukeren laster ned en applikasjon som brukes på telefonen. Ved å skanne mosaikkbildet laster man inn data, som fører brukeren direkte inn på eksempelvis en nett-adresse. Dette er enkelt, og svært lite tidkrevende, i motsetning til å taste inn adressen på en liten smarttelefon.

Skanningen kan blant annet hjelpe deg videre til:

• En URL som er angitt i koden.

•          Ring et telefonnummer der QR-koden angir nummeret.

•          Åpne e-post klient der QR-kode angir mottager.

•          Sende en SMS, der QR-kode angir mottager.

•          Sende en MMS, der QR-kode angir mottager.

Når en QR-kode opprettes kan den eksempelvis legges ved siden av et produkt for å sende brukeren til en nett-side som angir informasjon om produktet, eller en bruksanvisning til hvordan produktet skal anvendes.

 

 Anne Kalvig om døden 
– Fra tabu til QR-koder

Folk ser ut til å ønske mer kommunikasjon om og med døden. Vi ser  allerede en sterk individualisering i samfunnet. Det er nok naturlig at dette også setter sitt preg på gravplasser, sier Anne Kalvig, religionshistoriker ved Universitetet i Stavanger.

Religionshistoriker Anne Kalvig tror at også gravplassene vil være en del av dagens raske utvikling når det gjelder teknologi. – Folk føler seg friere i dag og er mer ubundet av kulturelle tradisjoner.

 Hun har ved flere anledninger i sommer uttrykt seg i media når det gjelder QR-koder og deres inntog på norske gravplasser. Dette er en ny teknologi som har blitt hverdagslig for oss. Et firma i Sandefjord tilbyr nå disse kodene på gravminner. Ved å skanne koden med en smarttelefon, blir du via en nettside tatt med på en kavalkade over den dødes liv. Presentasjonen kan for eksempel bestå av bilder, musikk eller video. Lovverket hindrer ikke QR-koder på gravminner. – At også gravplassen får slike uttrykk, er nok en del av dagens raske utvikling av kommunikasjonsteknologi, mener Anne Kalvig.

– Spennende, sier religions-forskeren i Stavanger. – Vi ser jo den samme utviklingen ellers i samfunnet, fortsetter Kalvig. Hun har siden 1998 vært tilknyttet universitetet i Stavanger som religionshistoriker. I 2011 tok hun sin doktorgrad innenfor alternativ terapi.

Tabubelagt
Selv om døden er en av de mest naturlige ting gjennom livet, er temaet ofte tabubelagt. Vi er imidlertid midt inne i en generasjon som vokser opp med sosiale medier. – Kanskje er vi nødt til å akseptere nye uttrykk? Også på gravplassen. Vi må erkjenne at vi har et multireligiøst samfunn. Dette vil også være med å forme fremtidens gravplasser, sier hun.

– Dagens gravminner er svært ordknappe. Og det i en tid da samfunnet for øvrig er svært fortrolig med den ord- og bilderikdom som florerer. Da undrer jeg meg ikke over at noen etterlatte ønsker et mer mangfoldig og tilgjengelig minne om de døde, fremhever Kalvig.

Hun har de siste årene grepet fatt i døden som tema. Blant annet ved å se tilbake på historien, fra norrøn mytologi og fram til i dag. Forsket på hva som gjennom tiden har hatt betydning for emnet. Hun har også sett nærmere på kvinnenes plass i samfunnet og dagens kvinner som ofte er søkende når gjelder alternativ tenkning. Det er en kjensgjerning at et flertall kvinner har vist seg å være svært interessert i TV-programmer, der det fokuseres på kontakt med de døde gjennom medier som hevder de har denne evnen.

Bamser og bilder

På dagens gravplasser opplever vi ofte gravsteder som er fylt opp med forskjellige gjenstander som er nært knyttet til avdøde. – Noen synes ikke om bilder, bamser, hjerter, lykter og brev som blir lagt igjen av venner og pårørende. Enkelte oppfatter dette som visuell støy. Vi må huske at det som er estetisk lavmål for noen, er tunge og kjære symbol for andre, fortsetter Kalvig.

Vi har et samfunn som har endret kurs. – Vår tid er preget av en subjektiv kursendring. Det individuelle, autentiske, erfarte og unike står i høyere kurs enn tidligere. For 50 år siden var det å «passe inn» mer ærefullt. En QR-kode på et gravminne kan sies å være en naturlig utvikling innenfor en subjektivt orientert kultur.

Facebook og egne minnesider på nettet, særlig for døde barn, blir benyttet som en virtuell gravlund. Et sted man kan dyrke minnet om de døde. At vi nå opplever å få flere «dødsriker» av forskjellig slag og form, ser ut til å være helt uproblematisk for dem som minnes de døde.

– Dette bryter med en del av våre oppfatninger, som har blitt grunnfestet gjennom mange tiår, fortsetter Kalvig. – Folk føler seg friere i dag, mer ubundne av kulturelle tradisjoner. Mange i dagens oppvoksende generasjon er ikke vant til å besøke kirkegårder. En QR-kode derimot er noe kjent for den oppvoksende slekt.

Et annet eksempel Kalvig trekker fram, er levende lys på kirkegården. – Det var ikke spesielt utbredt før vi kom til begynnelsen av 1990-tallet. Kirken var kritisk til denne lysbruken, det ble assosiert med noe katolsk. Nå er levende lys tatt inn i kirkevarmen. Jeg tror det minst smertefulle er at forvaltningen aksepterer QR-koding av gravsteder og et virtuelt minne om avdøde, avslutter Anne Kalvig.

 

 

Fremtidens hjelpemiddel

– En slik kode på et gravminne ville vært glimrende, sett ut fra et kulturhistorisk perspektiv, sier Jan Tharaldsen ved gravferdsforvaltningen i Oslo. Han har blant annet ansvaret for æresgravlunden ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Spennende: Jan Tharaldsen synes det er  spennende med nye hjelpemidler. – Sett ut fra et kulturhistorisk perspektiv er det glimrende. Men her blir det naturligvis snakk om ressurser.

 Jan Tharaldsen er ikke ukjent med slike løsninger, og ser potensialet med internett i en slik sammenheng. – Vi har mange verneverdige gravminner, og vi kikket for noen år tilbake på et system som skulle ivareta informasjon om de enkelte. – Slik sett vil en QR-kode være helt glimrende for vårt formål, sier han.

Systemet er enkelt. Det finnes ikke begrensninger når det gjelder informasjon man kan legge ut på nettet. Ved å lese av koden med en smarttelefon, er det ingen begrensninger for hva man kan finne om vedkommende. Det er da opp til de pårørende og forvaltningen å sette begrensninger, men her er det altså store muligheter med fremtidens hjelpemidler.

– Dette er et veldig spennende område, men det vil avstedkomme behov for ressurser. Hadde vi hatt disse ressursene kunne det blitt veldig bra, fortsetter Tharaldsen. – På denne måten kan jo besøkende få tilgang til en kulturhistorisk viktig database, ikke bare på en æresgravlund som den her i Oslo, men også på mindre og lokale gravplasser i hele Norge. Vi sitter på historiske data, men det er vanskelig å vite hvordan man skal formidle det, sier han.
For æresgravlunden i Oslo handler det også om hvor informasjonen hentes fra. – Det finnes jo mye skrevet om diktere og kjente personer, som man finner i for eksempel leksikon og lignende oppslagsverk. Da kan det også bli snakk om en utfordring i forhold til rettigheter og formaliteter, sier han.

Jan Tharaldsen er ikke så opptatt av den individualiseringen man ser på kirkegårder og gravlunder. – Et gravminne er individualisert. Det er dedikert til en eller flere bestemte personer. I tillegg er det en del supplerende opplysninger. Jeg synes det er mange som elsker ordet «individualisert». Enten går man gjennom en gravlund, og tenker ikke så mye på hva som befinner seg der. Eller så har man en grav å gå til. Og folk er i første rekke opptatt av sin egen grav og omgivelsene rundt. Det er ofte vi som arbeider på og med gravlundene som tenker helhetlig og praktisk i vårt daglige gjøremål, avslutter Tharaldsen.