Biologisk mangfold på kirkegården

Enkle grep gir biologisk mangfold på gravlundene. Det er bra, ikke bare for lokalt dyre- og planteliv. En gravlund med sangfugler, sommerfugler og blomster, er et trivelig sted også for […]

Enkle grep gir biologisk mangfold på gravlundene. Det er bra, ikke bare for lokalt dyre- og planteliv. En gravlund med sangfugler, sommerfugler og blomster, er et trivelig sted også for de ansatte og de pårørende.

– Kjennetegnet med mange kirkegårder, er at de er verdifulle biotoper med mange gamle trær, forteller Kjetil Bevanger, seniorforsker ved NINA (Norsk institutt for naturforsking) i Trondheim begeistret.

Vi møter ham på Tilfredshet kirkegård ved Nidelva, en gravlund som etter Bevangers syn er meget bra for det lokale artsmangfoldet i trønderhovedstaden. Det skjønner vi raskt, da han kjapt peker ut ekorn og sjeldne fugler som sibirnøttekråke og kornkråke blant gravminnene.

Gamle trær

De gamle trærne på Tilfredshet er viktige for mange arter, for de tilbyr langt flere nisjer å leve i enn det unge trær gjør. Gamle trær kan sammenlignes med høyblokker. De rommer mye forskjellig liv oppover i etasjene.

– Den sprukne barken, og lavet som vokser på gamle trær, er viktig fordi det gir skjul for insekter og edderkopper. De blir igjen mat for meiser. Meiser og ekorn lagrer også mat for vinteren i sprekkene i barken, forklarer Bevanger.

Både lønn og lind er viktige trær. Men eik er kanskje best av alt. Det sies at eika lever i 500 år, og dør i de neste 500. Det harde trevirket gjør at eika blir stående selv om den er hul og morken innvendig.

Derfor er den et viktig leveområde for sjeldne rødlistearter (trua arter). Et eksempel er eremittbillen som ble funnet på Tønsberg gamle kirkegård (se Kirkegården nr 3/09). – Et godt grep for å bevare gravlundens biologiske mangfold er å la de gamle trærne stå så lenge som mulig. Ta heller prøver av dem for å sjekke når de må felles, oppfordrer Bevanger.

Når nye trær skal plantes, oppfordrer han til å bruke stedegne arter, ikke bare bøk, lind og eik, men også rogn, hegg, or og bjørk. Rogn og hegg har begge blomster om våren og bær om høsten, og gir dermed mat til både insekter og fugler. – Vi har mange fine løvtrær i Norge. Bruk dem, gjerne i kombinasjon med bartrær, sier han.

Et treslag han ikke ønsker mer av, er ugrastreet platanlønn. I likhet med den forhatte brunsneglen, står den på svartelista over uønska arter i Norge. – Nå når disse trærne har blitt store, har de begynte å sette frø. De sprer seg lett, og fortrenger lokale trær, sukker Bevanger.

Korridor

Tilfredshet er en ekstra god gravlund for biologisk mangfold, siden den tilbyr korridorer til naturområdene rundt. Det er skog og trær langs grensa til Nidelva. Det betyr at dyr som lever utenfor, trygt kan komme seg inn på kirkegården for å lete etter mat.

– Det er grevlinghi ved Nidelva. Grevlingen er ofte på besøk på Tilfredshet. Den følger skogen inn. De kortklipte gressplenene er gode områder for å lete etter yndlingsføden meitemark, sier han.

For at gravlundene blir et sted dyr som grevling og ekorn kan bruke i matsøk, bør en derfor sørge for at kirkegården ikke ligger som en isolert øy. Det betyr ikke at forholdene skal legges til rette for skadedyr som hjort og rådyr.

 

 

Bra med buskas

Bevanger understreker at åpne velfriserte gravlunder som ligner engelske parker, gir dårlige vilkår for dyrelivet. Det bør tillates noe uryddighet, ikke minst i gravlundens randområder. Det betyr ikke det samme som ustelt. Poenget er at en ikke trenger å fjerne alt buskas. Hekker og lebelter er nyttige. – Her kan fuglene ha reir, mens de finner mat ute blant gravminnene, sier Bevanger.

 

 

Jo flere skikt på gravlunden, fra plen, til busker, til høye gamle trær, jo bedre er det. Det gir leveområder for et større spekter med arter. Mange gravlunder mangler Tilfredshets gamle trær. De er såkalte ”fotballbaner med stresskofferter”, som gir dårlige forhold for dyrelivet. Enkle grep kan rette opp dette. Ved å tillate busker ved gravminnene, bryter en opp ensformigheten på gravfeltet, samtidig som levevilkårene for fuglene blir langt bedre. – For eksempel trives grønnfinkene i tette tujaer og sypresser. Der finner de gode hekkesteder, sier han.

Også andre mindre tiltak bedrer levevilkårene for dyre- og plantelivet. Steingjerder med åpninger i, gir skjul og hekkemuligheter for fugler som ellers bygger reir i hule trær. Driftsbygninger med vegetasjon på taket, enten torvtak eller sedumtak (tak med sedumplanter/bergknapp), gir gode forhold for insekter. Sedumartene tåler tørke og kan legges oppå steingjerder. Dersom det er rom for blomstereng, for eksempel på fremtidige gravfelt som ennå ikke er tatt i bruk, er det også gunstig.

 

Bruk biologer

Biologisk mangfold er neppe det første en tenker på ved nyanlegg eller utvidelse av eksisterende anlegg. Men 2010 er FNs internasjonale år for biologisk mangfold, der målet er å stanse tapet av artsmangfoldet. Faktisk dør dyr og planter ut opp mot 1000 ganger raskere nå enn for bare 50 år siden. En årsak er tap av leveområder. I fjor fikk vi en egen Naturmangfoldslov som skal sikre bevaring av vår natur og vårt biologiske mangfold, også i forbindelse med utbygginger. Da kan dette bli noe en må tenke på også i planlegging av gravlunder.

 

Bevanger oppfordrer landskapsarkitektene til å innhente nødvendige råd fra biologer: – Biologi og landskapsarkitektur er helt forskjellige fag. Landskapsarkitekter har ikke forutsetningene for å designe et område slik at ulike dyre- og plantearter skal kunne trives. Derfor er det nødvendig å trekke inn både biologer og landskapsarkitekter når gravlunder skal planlegges, sier han.

Tekst: Kjetil S. Grønnestad
Foto: Alf Bergin

www.naturmangfoldaret.no
Naturmangfoldloven finner du ved å søke under ”lover” på www.lovdata.no