Gravferdsloven pr 2012 – hva er nytt ?

Endringer i Gravferdsloven 2012

Gravferdsloven er endret ved Stortingets vedtak 8. juni i år og endringene har sin rot i det såkalte kirkeforliket i Stortinget i april 2008. Som en del av forliket ble det bestemt at gravferdslovens skulle revideres av hensyn til minoritetene, dvs. livssynsminoritetene. Det har nå skjedd. Men samtidig er det foretatt revisjoner av andre forhold ved loven som en mente var nødvendig. Det tyder på at lovendringene blir gjort gjeldende fra 1. januar 2012. Nedenfor følger en kort omtale av de fleste endringene.

Gravplass

Begrepet “kirkegård” er som generell uttrykksform erstattet med “gravplass”. Lovens fulle betegnelse er derfor Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd. Dette får ingen betydning for kirkegårdenes navnsetting.

F.eks. heter Bodin kirkegård fortsatt Bodin kirkegård og Kolbotn gravlund heter fortsatt Kolbotn gravlund. Om det skal anlegges gravplass ved Østerås kirke, kan den gjerne hete Østerås kirkegård.

Respekt

I lovens § 1 er det tatt inn en bestemmelse om at gravlegging skal skje i respekt for den enkeltes religion eller livssyn. Sett på bakgrunn av at gravplassen er offentlig og skal gi plass for alle som dør, uansett tro og tilhørighet, er det viktig at alle blir behandlet respektfullt og at gravferden kan skje i tråd med den religion eller det livssyn avdøde hadde.

Nærhet til kirke

Gravferdsloven hadde tidligere en bestemmelse om at kirkegård i alminnelighet skal anlegges i hvert sokn og i nærheten av en kirke (§ 2). Den bestemmelsen er nå fjernet. Men bestemmelsen om at det skal være en eller flere gravplasser i hver kommune opprettholdes.

Innvielse av gravplass

Den tidligere bestemmelsen om vigsling av kirkegård (§ 5) var nokså relatert til Den norske kirke hvor begrepet “vigsling av kirkegård” er brukt i alterboka. Dette er nå tonet noe ned i lovteksten og samtidig er det understreket de ulike trossamfunns høytideligheter ikke må forhåne eller vise ringakt for de andre trossamfunnene som gravlegger sine døde på stedet.

Denne nye bestemmelsen er ikke til hinder for at Den norske kirke og eventuelle andre trossamfunn fortsatt kan vigsle kirkegården slik det er gammel tradisjon for.

Tilrettelagt grav

Av respekt for religiøse og livssynsmessige behov kan det kreves at den avdøde skal bli gravlagt i spesielt tilrettelagt grav. Dersom slik grav ikke finnes i bostedskommunen skal kirkelig fellesråd dekke kostnadene ved gravlegging i tilrettelagt grav i en annen kommune (§ 6).

Et vanlig eksempel er at en muslim dør og man ber om en grav som er anlagt i riktig himmelretning i forhold til Mekka, noe man nå har krav på etter loven. Hvis en slik grav ikke kan tilvises i egen kommune, må kirkelig fellesråd betale kostnaden ved gravlegging i en annen kommune der det finnes slik grav.

Kirken og askespredning

I § 9 har det vært en forutsetning at en skal oppgi om gravferden skal avsluttes med kistebegravelse eller kremasjon når det skal være gravferd med kirkelig medvirkning. Dette for å forvisse seg om at gravferden ikke avsluttes med askespredning, noe som strider mot kirkens tenkning omkring gravferd. Denne bestemmelsen er nå fjernet fordi man mener at det får være opp til trossamfunnet selv å sette eventuelle begrensninger for gravferden. Av samme grunn er siste setning i § 20 fjernet.

Tida fra dødsfall til gravlegging og kremasjon

Den over 300 år gamle bestemmelsen om at den døde skal gravlegges innen åtte dager etter dødsfallet er endret. Det er bestemt at gravlegging kan skje seinest 10 virkedager etter dødsfallet (§ 12). Den samme bestemmelsen gjelder tidsrommet fra dødsfall til kremasjon (§ 10).  Dersom gravferdsmyndigheten mener at en kiste ikke kan oppbevares så lenge som i 10 virkedager før den gravlegges, skal fristen forkortes (§ 13).

Med virkedager forstår man dagene fra mandag til lørdag. Når man skal telle opp ti dager fra dødsfall til gravferd, hopper man derfor over alle dager som er røde på kalenderen. Hvis det f.eks. skjer et dødsfall på torsdag vil gravlegging kunne skje fram til og med tirsdag halvannen uke etter dødsfallet. Hvis dødsfallet skjer tirsdag i påskeuken, vil gravleggingen kunne skje helt fram til onsdag, to uker og en dag etter dødsfallet. Dette på grunn av mange røde dager.                

Hvis oppbevaringen av den døde ikke kan skje på en tilfredsstillende måte, f.eks. fordi det ikke finnes plass i kjølerom i en varm sommerperiode, skal kirkegårdsmyndigheten fastsette en kortere frist.

Det er interessant å merke seg at Stortinget ikke har sluttet seg til departementets forslag om at gravlegging kan skje seinest 10 dager etter dødsfall. Stortinget har derimot vedtatt at gravlegging kan skje seinest 10 virkedager etter dødsfall. Det utgjør en forskjell.

Drøftingsmøter

Den som har ansvaret for gravferdssektoren i kommunen (kirkelig fellesråd eller kommunen) skal minst en gang årlig innby de tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet til å drøfte hvordan disse samfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas. Slike møter kan holdes som felles møter for flere kommuner der det er naturlig (§ 23).

Krigsgraver

Gravferdsloven fastsetter at graver for utenlandske soldater og krigsfanger fra første og andre verdenskrig skal være fredet uten tidsbegrensning, holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier. Departementet kan gi nærmere regler for forvaltning og vedlikehold (§ 23 a).

Graver for utenlandske soldater og krigsfanger er allerede sikret fredning uten tidsbegrensning gjennom internasjonale avtaler. At man nå gjentar dette i gravferdsloven er å forstå som en tydeliggjøring av de forpliktelser man har.

 

Helge Klingberg