Endringer

Dette mener gravferdsavgiftsutvalgets medlem Inghild Hareide Hansen er de viktigste endringene som er foreslått:

 

Den grunnleggende bestemmelse i § 1: Gravlegging skal skje med respekt for avdøde.

Nå får regelen frem at det er den avdøde er det som det handler om og ikke livssynet i seg selv. Regelverket gir de øvrige rammer, den grunnleggende bestemmelsen setter ikke lovverket til side, den viser vei i vurderingen forvaltningene skal gjøre.

Lik skal enten gravlegges i kistegrav eller kremeres. Rett til kremasjon lovfestes og gir en trygghet for den som har klare ønsker. Kommunen får ansvar for utgiften i § 3. Det at kremasjonsavgiften faller bort er et viktig ledd i å likestille de to gravferdsformene økonomisk og juridisk.

§ 5 om innvielse av ny gravplass er forenklet og dermed tydeligere.

Det store spørsmålet om utenbys gravlegging tar jeg ikke for meg her, det er utdypet i NOUen og det er til og med gitt oppgjørsregler i forslag til endring i forskriften. Spennende.

En av endringene som vil anses som vesentlig og som det nok vil være mange meninger om finner vi i § 14 Leie av grav. Her er det valgt nytt begrep, leie i stedet for festeavtale. Ordet feste er fremmed i språket vårt og gir assosiasjoner til tomtefeste, det er ikke lenge siden en av våre festere skrev til meg at han bygslet en grav. Det er en fordel om sektoren kan bli enige om en felles språkbruk, det vi lette all kommunikasjon.

Et forslag til ny regel finner vi i første ledd: Grav er fri for gravleie i 20 år etter hver gravlegging. Dette vil ha stor betydning for de som allerede har en grav på gravplassen. Både fra Bispedømmeråd og lokale forvaltninger får vi vite at gjeldene regelverk, som sier at en ikke få fri grav om en bruker en grav en allerede er fester for, ikke er forståelig for brukerne og en urimelig praksis. Står dette forslaget ved lag så står huskeregelen engang festegrav, alltid festegrav for fall. Neste forslaget er at leieperioden ikke skal være lengre enn 5 år, det er en stor endring fra dagens 20 år. En konsekvens av at graven og gravminnet består, mens det er noen som sørger over den avdøde. Jfr. Prinsipp 6.

I § 16 2 ledd er det foreslått en forenkling, bare en detalj i det store bildet, men det avhjelper et forvaltningsmessig dilemma for de som sitter med gravregisteret. Forslaget er at når gravleier dør, skal den som besørger gravferden, gis anledning til å bli leier av grav gravleieren leide, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av gravplassforvaltningen der den leide graven ligger. Dette innebærer at forvaltningen har en kontaktperson, som allerede er inne i saken, i motsetning til den mer upraktiske regelen i gjeldende regelverk.

I § 20 a er forslaget at den lokale forvaltning får ansvaret for søknader om askespredning og i tillegg at vedtektene kan åpne for at aske kan spres på anonym minnelund eller annet sted på gravplassen angitt i vedtektene, dersom den som sørger for gravferden ber om det. Representant for gravplassforvaltningen skal være til stede ved askespredningen. Dette gir nye muligheter for forvaltningen til å tenke nytt og gi tilbud til brukerne av gravplassen kan møte behov som en ikke kan gjøre i dag.

Det er også forslag om endringer i forskriftene og der er også kolumbarium kommet inn i § 15a. Kolumbarium er ikke ment å være et ventested for urnen, men en mulighet for en annen form for gravlegging enn urne og kistegrav.

Inghild Hareide Hansen