Høring

NOU 2014 2: Lik og likskap

-237 sider kunnskap og vurderinger på gravplassektoren.

 

Tittelen er «rett på», og preget av at språket er nynorsk. Kanskje det kan gjøre at tankene ikke går i de vanlige spor, at du ser noe nytt, noe som du kan bruke i din hverdag enten du er forvalter, folkevalgt eller ideskaper med ansvar på sektoren.

Mandatet var gitt i 2012 er egentlig ganske enkelt. Kjente problemstillinger som sektoren var og er moden for å vurdere. En tid i endring, samfunnet endrer seg og dette gjennomregulerte fagfeltet har noen logiske brist og utilsiktede virkninger som en ønsket å gi et helhetlig «blikk». Den observante leser kan også se at det også ble noen sideblikk under arbeidet. Utvalgets leder var klar på hvilken vinkling blikket skulle ha, brukerperspektivet. Tabu ble ryddet unna og problemstillingene gjennomdiskutert med tanke på å foreslå et regelverk som har respekt for den avdøde, retningslinjer for de som blir igjen og trygghet for forvaltningen.

Utvalget har i utredningens kapittel 5 slått fast seks prinsipper for gravferdslovgivningen:

  1. Gravlegging er et offentlig ansvar og skal være uten kostnad for de etterlatte.
  2. Gravplassene skal være allmenne, dvs. felles for alle.
  3. Forvaltningen skal legge til rette for at gravlegging skjer med respekt for personlig livssyn og i tråd med føringene til vedkommende livssynssamfunn.
  4. Lovgivningen skal likestille gravferdsformene og ikke stimulere til å velge den ene fremfor den andre.
  5. Ett menneske får én grav.
  6. Med tiden blir graven slettet og gravminnet tatt bort.

 

Departementet har i høringsbrevet som ble sendt ut 22. april 2014 sett utvalgets hovedanliggender og gjort en oppsummering som forhåpentligvis kan gi strukturerte svar fra høringsinstansene:

Departementet skriver: «Utvalget mener at en rekke avgifter på gravferdsområdet i dag skaper ulikhet, og utvalget foreslår regelendringer og andre tiltak som skal gi mer forutsigbare løsninger for brukerne av gravferdstjenestene.»

Utvalgets forslag er i høringsbrevet oppsummert slik:

  • Kistegravlegging og kremasjon likestilles økonomisk og juridisk som gravferdsform

Utvalget mener at gravferdsformene kremasjon med urnenedsettelse og kistegravlegging bør likestilles. Derfor bør blant annet adgangen til å kreve kremasjonsavgift oppheves.
Ansvaret for båretransporten til krematoriet foreslås flyttet fra NAV til gravplassforvaltningen. Tanken er at et lokalt ansvar for å sørge for transporten kan skape et insentiv til å ta ansvar for etablering og vedlikehold av en effektiv krematoriestruktur.

  • Kommunene skal være pliktige til å ta i mot utenbygds gravlegging. Brukerbetaling for gravlegging i en annen kommune enn avdødes bostedskommune oppheves

Utvalget går inn for en økonomisk likestilling mellom innenbygds- og utenbygds gravlegging. Det anslås at ca. 8 pst. av gravleggingene skjer i annen kommune enn der avdøde var folkeregistrert ved dødsfallet, og at utenbygds gravlegging er dyrere for de etterlatte. Oppgjøret mellom de involverte kommunene bør skje gjennom en fastsatt oppgjørsordning mellom gravplassforvaltningene, fremfor at de etterlatte må betale.

  • Endring av avgiften for feste av grav slik at innbyggerne behandles likt

Utvalget foreslår at alle gravlegginger skal utløse 20 betalingsfrie år uansett hvilken type grav (tilvist eller festet) som velges. Den betalingsfrie perioden skal ikke ha sammenheng med fredningstiden, som kan variere ut fra lokale forhold. Det skal være samme festeavgift for alle graver i kommunen, uavhengig av om det er gravlegging av innenbygds eller utenbygds beboere. Satsen på festeavgiften skal fortsatt fastsettes lokalt.

  • Tiltak for å få bedre statistikk og mer forskning på gravferdsområdet

Utvalget foreslår at kommunene skal rapportere utvalgte resultater og tall fra gravplassforvaltningen i KOSTRA hvert år. En utvidet statistikk i KOSTRA vil, etter utvalgets oppfatning, være et redskap i planleggingen for å møte økningen i tallet på døde i de neste tiårene.

  • Endringer i forvaltningsoppgaver

Utvalget foreslår at oppgavene som bispedømmerådene har etter gravferdsloven og gravferdsforskriften, overføres til Fylkesmennene.

  • Økonomiske og administrative konsekvenser

Som følge av utvalgets forslag om å oppheve hjemler for brukerbetaling anslår utvalget et samlet inntektsbortfall for gravferdsforvaltningen på 104,3 mill. kroner. Dette foreslås kompensert gjennom økte rammeoverføringer til kommunene, etter den generelle kostnadsnøkkelen. Utvalget legger til grunn at kommunene da vil øke overføringene til de kirkelige fellesrådenes gravplassforvaltning i tråd med de lokale behovene.

  • Forslag som utvalget vurderer til å være på siden av mandatet

Utvalget foreslår at de nærmere vilkårene for askespredning skal framgå mer direkte av gravferdsloven, og at behandlingen av søknader om askespredning legges til den lokale gravplassforvaltningen, med Fylkesmannen som klageinstans.

Utvalget foreslår også at det åpnes for askespredning på gravplass, og at det gis adgang til gravlegging i kolumbarium på gravplass.

Inghild Hareide Hansen