Kremasjon

Kremasjon er et alternativ til kistebegravelse. Ved siste telling var det 41 % som valgte kremasjon som begravelsesform for sine døde.

Forskjellen på kremasjon og kistegravlegging er måten nedbrytningen av liket skjer. Ved kistebegravelse graves kista ned i en grav hvor det kreves minimum 0,8 m jordoverdekning. Avhengig av jordbunnsforhold og klima vil liket være omdannet til jord etter 20-40 år. Hvis avdøde kremeres, vil omdanningen gå langt raskere i og med at kista med liket er brent til aske i en kremasjonsovn.

Asken samles sammen i en urne og graves ned i en grav på en kirkegård, på samme måte som en kiste. Urna tar imidlertid langt mindre plass, og krever bare 0,5 m jordoverdekning.

Man kan også søke fylkesmannen om å få spre asken for vinden.

Urner
Gravferdsforskriftens § 31.Krav til askeurne:
Askeurne skal være forarbeidet av organisk materiale og være nedbrytbar i jord innen den fredningstid som gjelder for gravplassen, og urnen skal være av slik kvalitet at den tåler vanlig håndtering og forsendelse i posten.
Askeurne skal ikke være mer enn 40 cm høy, 25 cm bred og 25 cm lang. Ifyllingsåpningens diameter skal være minst 63 mm.

Organisasjonen International Cremation Federation har laget egne etiske regler for kremasjon for sine medlemmer.

Kista på veg inn i kremasjonsovnen via en løftearm. Fra Alfaset krematorium i Oslo