FAGUS
Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
FAGUS ble stiftet av organisasjoner i grøntanleggssektoren i 2003, og er et fagsenter som ivaretar kunnskapsspredning, nettverksbygging, innhenting og formidling av erfaringer, gode eksempler og forskning; informasjon; rådgivning; utvikling og utprøving innenfor grøntanleggsektoren i Norge. I 2010 meldte Kirkegårdsforeningen seg inn som medlem i FAGUS. Les mer på fagus.no
Fagus Rådgivning er en nettbasert rådgivningstjeneste. Abonnentene får tilgang til store mengder fagkunnskap gjennom FAGUS Fakta, FAGUS Spørsmålsbank, samt muligheten til å stille spørsmål til de tilknyttede rådgiverne.
Vi anbefaler våre medlemmer å bruke FAGUS aktivt for grøntfaglig kunnskap, slik at våre gravplasser kan bli velfungerende grøntanlegg der folk bor. Som abonnent på FAGUS Rådgivning får du ca ti nye FAGUS Fakta i året. FAGUS Fakta er som regel skrevet av rådgivere, og er en artikkel som går dypere inn i ny kunnskap eller i problemstillinger som rådgiverne får mange spørsmål om.
Gravplassforeningen har fått legge ut noen av disse til glede for våre medlemmer:
Trykk på overskriften for å komme til faktaarket
FAGUS Fakta 2/2014
Cathrine Aulie:
Naturmangfoldloven -og betydningen den har for grøntanleggssektoren
Lov om forvaltning av naturens mangfold ble vedtatt i 2009. Naturmangfoldloven gir et viktig bidrag til beskyttelse av naturmangfold, samtidig som den gjennom sitt formål legger opp til at naturen skal tas vare på ved bærekrftig bruk. Hvilken betydning har loven for aktørene i grøntanleggssektoren?
FAGUS Fakta 10/2011
Eirik Stople:
Utskifting av løsmasser i forbindelse med opparbeidelse av gravlunder
Erfaringer fra Hundvåg gravlund i Stavanger
Hundvåg ble utvidet med 10 dekar gravlundsareal i 2006. Eksisterende masser i gravsjiktet ble sjaktet ut, og det ble tilført nye masser. Hvorfor det ble gjort, hvordan det ble gjort, brukererfaringer kostnadsvurdering og spørsmål om nedbrytningsforholdene.
FAGUS Fakta 7/2011
Sturla Moe:
Utskifting av masse ved oppgraving av graver
Oslo kommune, Gravferdsetaten, har siden 1999 byttet ut all masse i forbindelse med kistebegravelser på Oslos gravlunder/kirkegårder
FAGUS Fakta 5/2011
Palle Kristoffersen og Tilde Tvedt:
Træer på kirkegårder kræver oppmærksomhed
Den største trussel mod kirkegårdens træer er hverken skadedyr eller svampe, men forkert pleje og uopmærksomhed. Overblik og respekt for de store træers kvaliteter er vejen frem.
FAGUS Fakta 7/2007
Eva Vike:
Gode storstauder til offentlige anlegg
Med storstauder mener vi høye, kraftige stauder. De med store, grunnstilte blad er mest aktuelle fordi de konkurrer best med ugras. Andre kan ha så tett og kraftig vekst at de med hell kan brukes. Aktuelle bruksområder kan være som solitærplanter, i grupper som alternativ til busker, eller i rabatter, og da gjerne i kombinasjon med lavere markdekkende vekster. Her er noen eksempler på storstauder vi med fordel kan bruke mer i bruk i anlegg.
FAGUS Fakta 5/2007
Odd Andersen:
Gras på vanskelige steder
Naturen leger alle sår. Når vi mennesker eller naturkreftene lager åpninger i overflaten, setter naturen straks inn tiltak for å dekke disse sårene med vegetasjon. Når det er gode vekstforhold, der alle vekstfaktorene er ideelle og det finnes en rik frøbank i jorden, vil det gå rimelig kjapt å dekke overflaten igjen. Med vanskeligere vekstforhold tar det lengre tid og vegetasjonen må da ha en annen arts- sammensetning. Gras er som oftest den viktigste plantegruppen i slike situasjoner.
FAGUS Fakta 6/2008
Helge Klingberg:
Kirkegården - trær og graver
Det plantes en del trær på kirkegårdene våre og vi ønsker dem velkommen. Trærne er viktige miljøfaktorer, ikke minst knyttet til kirkegårdens arkitektoniske uttrykk og besøkernes velvære.
Men det tas ikke alltid hensyn til de krav som trær stiller. Mange lider av plassmangel. Trær plantes ofte på smale striper mellom gjerde og nærmeste grav, mellom veg og nærmeste grav eller mellom gravfelt.
FAGUS Fakta 3/2006
Ingjerd Solfjeld:
Oppstøtting av trær
En abonnent stilte følgende spørsmål: ”Vi skal plante 10 lindetrær med stammeomkrets 12-14. Hvilken type oppstøtting bør brukes og når kan oppbindingen fjernes? Trærne vil stå forholdsvis vindutsatt til.”
FAGUS Fakta 1/2010
Marina Bergen Jensen et al.:
Regnbed-kreativ håndtering af regn
I mange byer har kloaksystemerne for lille kapacitet til at klare de store regnskyl. Det fører til kloakoverløb med oversvømmelser til følge. Problemerne forventes at forværres i takt med at klimaændringerne slår igennem. Ved at tilbageholde regn fra tage og belægninger på egen grund, i stedet for at sende det i kloakken, kan problemet afhjælpes. Med et ”regnbed” kan en sådan indsats oven i købet give en ekstra gevinst i form af et anderledes grønt element.
FAGUS Fakta 2004 7/2004
Inger Sundheim Fløistad:
Ugrasarbeid nye plantefelt
Ved etablering av nye beplantninger er det avgjørende for et godt resultat at en har fokus på tiltak for å begrense ugras allerede i planleggingsfasen. Vekstmediet må være fritt for flerårige ugras og inneholde minst mulig ugrasfrø. Like viktig er det å ikke kjøpe problemer sammen med plantene.
Vi begynner å få mange års erfaring, også i Norge, ved benyttelse av dynamisk montering av natursteinbelegg hvor finsingel i fraksjoner 2-8 mm har blitt benyttet som settelag.