Regional gravplassmyndighet

Gravminner

Gravferdslovens § 15 og forskriftenes kapittel III §§ 20-27

Sikring av gravminner (Gravplassen nr. 3-2019)

Hvilke krav gjelder for sikring av gravminner?

Det ligger bestemmelser om sikring av gravminner i gravferdsforskriften
§ 24. Bestemmelsene gjelder for stående gravminner i stein som er den dominerende gravminnetypen her i landet. Et stående gravminne i stein, skal festes til et fundament med to rustfrie bolter som er 15 cm lange og har en diameter på 12 mm. Det er også detaljerte krav til fundamentets form og
størrelse. Fundamentet skal ikke stikke over terreng.

Det foreligger ikke konkrete bestemmelser for sikring av andre gravminnetyper. Av hensyn til drift og vedlikehold bør alle gravminner
festes til et fundament og utformes slik at de lar seg flytte på en enkel måte gjennom hele året. Videre vil det være et krav at gravminner står stabilt og ikke utgjør en fare for dem som ferdes på gravplassen.

I de lokale vedtektene for gravplassene kan det legges inn bestemmelser om at gravminner ikke kan settes opp før det har gått x antall måneder etter gravlegging av kiste. Hensikten med en slik bestemmelse er å unngå at
gravminner blir stående skjevt og i verste fall velter som følge av setninger i graven. Gravplassforvaltningen kan skjerpe eller lempe på kravene til sikring av gravminner i enkeltsaker når særlige grunner tilsier det. Det kan for eksempel være aktuelt å skjerpe kravene til sikring der det er bratt og
leirholdige masser.

Hvem har ansvaret for sikring av disse gravminnene?

Det går fram av gravferdsloven § 15 at fester har ansvar for å holde graven i hevd. Fester, eller ansvarlig for graven, eier gravminnet og har ansvar for at gravminnet ikke er i forfall, til sjenanse eller fare for dem som ferdes på
gravplassen. Det er mange festere som ikke besøker gravene de har ansvar for regelmessig. Gravminner kan derfor utgjøre en fare for andre uten at festeren er klar over det.

Gravplassforvaltningen har et generelt ansvar for at gravplassene forvaltes i samsvar med gjeldende lover og regler. Gjennom gravferdsloven § 17 har gravplassforvaltningen rett til å treffe de tiltak vedrørende en festet grav som er nødvendig for å forebygge skade, eller som følge av gjeldende bestemmelser. Festeren skal om mulig varsles før tiltak settes i verk.

Ved godkjenning av gravminner må gravplassforvaltningen vurdere om kravene til sikkerhet er ivaretatt. I den sammenheng vil det også være viktig å informere fester, eller ansvarlig for fri grav, om deres plikt til å ivareta sikkerheten rundt gravminnet. Gravplassforvaltningen på sin side har
gjennom sin daglige tilstedeværelse et ansvar for å følge opp sikkerheten til alle gravminnene på gravplassen. Når gravplassforvaltningen finner det nødvendig, skal eieren varsles med pålegg om å sikre gravminnet. Dersom
eieren ikke etterkommer et slikt pålegg kan gravplassforvaltningen sette i verk de tiltak som er nødvendig for å ivareta sikkerheten. Aktuelle tiltak kan være å sikre gravminnet for festeren sin regning, legge gravminnet ned eller
fjerne gravminnet.

Gravplassforvaltningen har også et ansvar for å sikre alle gravminner som ikke har en fester eller en gravansvarlig.

Hvilke krav gjelder for gravminner? (2-2018)

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Det ligger bestemmelser om gravminner i kapittel III i gravferdsforskriften. Et gravminne skal blant annet være sømmelig og dette omfatter både tekst, fotografi, dekor og symbolbruk. Hva som oppfattes som sømmelig kan variere fra person til person og gravplassforvaltningene bør kanskje utvise en viss romslighet i  forhold til dette kravet. Videre er det et krav om at gravminner skal være av god kvalitet. Materialer i gravminner og fast tilbehør
skal være bestandige og lite vedlikeholdskrevende. Det skal tåle de påkjenninger det utsettes for av klimaet og ved vanlig drift og vedlikehold av gravplassen. De fleste gravminner som settes opp her i landet er av stein. I de seinere årene har det kommet en del gravminner i andre materialer som for eksempel glass, stål og tre. De fleste gravminnene blir stående på gravplassene fra 20 år opp til 60- 80 år. Kravet om bestandighet bør derfor vurderes opp mot
dette. Når det er sagt er det viktig at et gravminne «eldes med verdighet» slik at det ikke blir til sjenanse for omgivelsene etter hvert som årene går.
Det er også krav til gravminnets størrelse og vekt. Dimensjonskravene varierer i forhold til gravstørrelsen. For graver som er 2,4 x 1,2m og større kan gravminnet være inntil 150 cm høyt, 85 cm bredt og 60 cm tykt. Volum skal ikke overstige 0,2 m3 og vekt skal ikke være mer enn 300 kilo. På graver som er mindre enn 2,4 x 1,2m kan gravminne ha en høyde på inntil 80 cm, bredde 75 cm og tykkelse 60 cm. Volum kan være inntil 0,1m3 og vekt inntil 150 kilo. Volum skal måles ved å gange største lengde x største bredde x største tykkelse på gravminnet. Det er verdt å merke seg at et gravminne må ivareta kravene både til lengde, bredde, høyde, volum og vekt. En fester eller en gravansvarlig har rett til å sette opp et gravminne innenfor de rammene som gravferdsforskriften fastsetter med mindre den aktuelle graven ligger innenfor et gravfelt hvor det foreligger særskilte bestemmelser for gravminner i de lokale vedtektene for gravplassen. Særskilte bestemmelser kan fastsettes ved nyanlegg og utvidelse av gravplasser. En del gravplasser har gravfelt hvor det bare kan settes opp gravminner av naturstein, men ut over dette er det ikke så mange forvaltninger som har tatt i bruk de mulighetene som denne bestemmelsen i forskriften åpner opp for. Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelige
fellesråd i enkeltsaker fravike bestemmelsene om dimensjoner for gravminner. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom den gravansvarlige ønsker å gjenbruke et eldre gravminne som er høyere enn 150 cm på en kistegrav eller har en naturstein avdøde hadde et forhold til som de ønsker å bruke som veier mer enn 150 kilo på en urnegrav.

Er det krav til å søke om godkjenning for nye gravminner? (2-2018)

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Gravplassforvaltningen skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp
på gravplassen. Kulturdepartementet har utarbeidet et skjema for godkjenning av gravminner som ligger på signform (Statlig blankettarkiv) som det anbefales å ta i bruk.

Feste av grav

Fornyelse av festeavtale – endring av antall graver

 En gravplassforvaltning har fått en henvendelse fra en fester av et gravsted som består av to kistegraver. Gravminnet for gravstedet er en gammel obelisk med kvadratisk grunnform som er 170 cm høy. Obelisken er plassert sentralt i bakkant av gravstedet. Ved fornyelse av festeavtalen ønsker festeren kun å beholde en av de to gravene. Gravplassforvaltningen er skeptisk til dette fordi det vil skape uorden i rekkene av gravminner og gi merarbeid i forbindelse med gressklipping. De har med bakgrunn i dette følgende spørsmål:

Er det anledning til å slette den ene graven i et gravsted ved festefornyelse?

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Dette er en problemstilling som går igjen.
Hovedregelen er at antall graver i et gravfeste kan endres ved fornyelse av en festeavtale. Rammevilkårene kan endre seg over tid. Dersom en gravansvarlig ikke har bruk for to kistegraver lenger, kan han beholde den ene og la den andre falle tilbake til gravplassen. Gravplassforvaltningen kan tildele denne graven på ny. Dette er god og fornuftig ressursutnyttelse. I gravfelt hvor det både er doble og enkle graver er dette uproblematisk, også estetisk. Det er en del forvaltninger som har egne felt for doble og enkle graver. Dette kan gi fordeler vedlikeholdsmessig, men estetisk er det ikke nødvendigvis noen fordel. Gravfelt med bare enkle graver blir veldig trange og gravfeltene blir nokså monotone med lave gravminner i rette linjer i både rekker og kolonner. Gravferdsloven har en bestemmelse i §14 om at kirkelig fellesråd kan inngå avtale om feste av grav etter nærmere regler og vilkår fastsatt i gravplassens vedtekter. Med bakgrunn i dette kan det tas inn en bestemmelse i de lokale vedtektene om at doble gravsteder ikke kan deles opp ved festefornyelse. I tillegg bør det framgå av den enkelte festeavtale at gravstedet ikke kan deles. Gravplassrådgiveren kjenner til at noen få forvaltninger har lagt inn bestemmelser i lokale vedtekter om at et gravsted som består at to kistegraver ikke kan deles opp ved forlengelse av gravfeste. Dette har vært begrunnet med at det er så få gravfelt med doble kistegraver i kommunen og de ønsker å beholde disse.

Skal gravminnet flyttes til den graven som festes videre?

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Når den ene graven i gravstedet slettes, skal gravminne flyttes til den graven som skal festes videre. Det er fester som er ansvarlig for gravminnet og som må besørge og bekoste selve flyttingen.

Skal navnene til de gravlagte i den graven som slettes, fjernes fra gravminnet?

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Navn på gravlagte fra den graven som slettes i gravstedet, kan beholdes.

Kan de beholde denne obelisken på en enkel kistegrav?

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Gravferdsforskriften har i §23 bestemmelser om dimensjoner for gravminner. På en grav som er 2,4 x 1,2 m eller større kan et gravminne være inntil 150 cm høyt, 85 cm bredt og 60 cm tykt. Volum skal ikke være større enn 0,2 m3 og vekten skal ikke overstige 300 kg. Dersom gravminnet overstiger et eller flere av dimensjonskravene, kan gravplassforvaltningen kreve at dette gravminnet erstattes av et nytt gravminne som ivaretar forskriftens krav. Når særlige grunner tilsier det, kan imidlertid gravplassforvaltningen fravike dimensjonskravene i enkeltsaker. Det må
derfor gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle hvor relevante grunner kan være kulturminneverdi, estetikk, drift og vedlikehold og hensynet til både fester og de gravansvarlig for de tilliggende gravene. (Gravplassen nr. 4-2016)

Kirstegrav – urnegrav

Nye gravformer (3-2018)

Hvordan bør vi gå fram for å utfordre gjeldende lovverk for å oppnå tillatelse til: 
• Kolumbarium på eksisterende gravplass
• Sted for askespredning på eksisterende gravplass
• Kolumbarium utenfor eksisterende gravplass

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Når det gjelder kolumbarium på gravplass så var dette tillatt fram til 1997. Gjennom NOU 2014:2 Lik og likskap ble det foreslått å åpne opp for det gjennom nye bestemmelser i gravferdsforskriften. Dette er som kjent ikke fulgt opp. Kulturdepartementet (KUD) kan imidlertid fravike bestemmelsene i gravferdsforskriften i henhold til §39 og det vil derfor være mulig å søke om dispensasjon for å kunne anlegge kolumbarium på gravplass.

Tilrettelagte graver

En gravplassforvaltning skal utvide en av gravplassene i kommunen og lurer på hvordan dette med graver for ulike tros- og livssyn blir praktisert andre steder i landet.
Spørsmål:
• Er det krav om å anlegge egne gravfelt for andre tros- og livssyn?
• Hvordan skal disse gravfeltene utformes?
• Kan utvidelsen vigsles når det er gravfelt for andre tros- og livssyn der? 

Svar:
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Gravferdsforskriften er endret slik at ved utvidelse av gravplass skal behov for særskilt tilrettelagte graver vurderes. Hva man skal legge til rette for, og i hvilket omfang, må vurderes lokalt ut fra hvilke tros- og livssyn som er virksomme på stedet og antallet innenfor hver gruppe. I praksis har dette med tilrettelagte graver dreid seg om graver tilrettelagt for muslimer. Det viktigste ved anlegning av et gravfelt tilrettelagt for muslimer, er at det er riktig orientert i forhold til Mekka. Muslimer gravlegges liggende på siden på høyre skulder med ansiktet vendt mot Mekka. Det vil si at det er langsiden av graven som skal være orientert mot Mekka.

Når et nytt gravfelt tas i bruk benyttes, de gravene som ligger lengst borte fra Mekka først. Det ligger nyttig informasjon om muslimsk gravleggingsskikk på hjemmesiden til Islamsk råd. Retning til Mekka finner du her.

I tillegg vil det være hensiktsmessig å kontakte en lokal imam som kan bekrefte riktig retning. Det er ingen krav til plassering og avskjerming av tilrettelagte graver. Dersom gravplassen ligger ved en kirke, vil det være naturlig å plassere graver tilrettelagte for andre tros- og livssyn et stykke bort fra selve kirkebygget. Som visuell avskjerming kan det plantes en hekk eller en buskrekke mellom gravfeltet og de øvrige feltene på gravplassen.

Gravfeltene kan med fordel benevnes tilrettelagt felt. Dette for å ikke ekskludere
de som ikke er muslimer fra gravfeltet. Det kan for eksempel være et ektepar
hvor bare den ene er muslim, som ønsker og gravlegges sammen på dette feltet.
Bestemmelser om gravminne, plantefelt og bed-omramming vil i utgangspunktet være tilsvarende som for øvrige gravfelt på gravplassen.

Det finnes noen få eksempler på tilrettelagte gravfelt for andre tros- og livssyn her i
landet. Hovedregelen er imidlertid at avdøde med ulike tros- og livssyn og ikketroende gravlegges side om side innenfor de samme gravfeltene på gravplassen.
I forbindelse med siste revisjon av gravferdsloven kom det inn en ny bestemmelse
om innvielse av gravplass i § 5. Det at en gravplass er vigslet etter kristen tradisjon betyr ikke at den er eksklusivt kristen. Både Islamsk råd og Human Etisk Forbund har uttalt at det ikke er problematisk for dem å bli gravlagt i vigslet jord. Alle tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet har for øvrig anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. Forutsetningen er at seremonien ikke er krenkende eller sårende for andre tros- og livssynssamfunn.

Det kan for øvrig anbefales å ta opp dette temaet i dialogmøtet som gravplassforvaltningen er pålagt å avholde en gang i året, se gravferdsloven § 23, 3. ledd. Da kan de ulike tro- og livssynssamfunnene få anledning til å komme med ønsker og behov både med hensyn til utforming av gravplassen og gjennomføring av seremoni. (Kirkegården nr. 4-2015)

Gravlegging

Tidsfrister for gravferdsseremoni ved kremasjon  (Gravplassen nr. 2-2017)

Finnes det alternative måter å gjennomføre en gravferdseremoni på?

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Gravferdsloven ble endret med virkning fra 1. januar 2012. En av endringene var at frist for gravlegging av kiste og frist for kremasjon i §§10, 12 ble utvidet fra 8 til 10 virkedager. Formålet med endringen var å legge til rette for en større fleksibilitet rundt gravferden for de etterlatte. Bakgrunnen for fristforlengelsen
er at det nå er kjølerom de fleste steder slik at kisten kan oppbevares tilfredsstillende i tiden fram til gravlegging av kiste eller kremasjon.
Når avdøde skal gravlegges i kiste kan gravferdsseremoni skje inntil 10 virkedager etter dødsfall fordi seremoni og gravlegging kan utføres samme dag. Ved kremasjon vil denne bare unntaksvis kunne utføres samme dag som gravferdsseremonien. Det betyr at gravferdsseremonien når avdøde skal kremeres må gjennomføres tidligere. Nærmere avtale om dette må gjøres med det aktuelle krematoriet.

Er det mulig å utsette fristen for kremasjon?

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Frist for gravlegging av kiste og kremasjon er gitt en generell utvidelse.
Gravplassforvaltningen kan forlenge fristene, men ifølge gravferdsloven § 13 skal
det foreligge tungtveiende grunner. Det er ikke gitt nærmere retningslinjer for hva som kan være tungtveiende grunner og det må derfor gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Behovet for å gi dispensasjon fra fristene i gravferdsloven er mindre når de er gitt en generell utvidelse
og bestemmelsens unntaksadgang bør derfor praktiseres restriktivt. Sykdom eller skade blant nære etterlatte, eller det at nære etterlatte skal avlegge en viktig eksamen, kan gi grunnlag for en forlengelse av fristen.
Gravplassforvaltningens avgjørelse i denne typen saker kan ikke påklages.

Gravferdsloven har for øvrig også bestemmelser om at gravplassforvaltningen skal forkorte fristene dersom vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det. Dette vil kunne være aktuelt på steder hvor det ikke er kjølerom.

Når må en gravferdsseremoni gjennomføres når avdøde skal kremeres?

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: I de tilfellene hvor det er vanskelig å samle familien til gravferd innen de lovpålagte fristene, vil en urneseremoni kunne være et godt alternativ. I dette tilfelle skjer kremasjonen først og gravferdsseremoni over urnen avholdes i etterkant. Frist for nedsettelse av urne er 6 måneder. En urneseremoni
gir derfor en helt annen tidsramme for planlegging av gravferdsseremonien. Av hensyn til de etterlattes sorgbearbeiding anbefales det likevel å gjennomføre gravferdsseremonien og urnenedsettelsen så raskt som mulig etter kremasjonen. Ved urneseremoni vil det være mulig å foreta urnenedsettelse samme dag.
Det å samle de to hendelsene vil for mange etterlatte kunne oppleves som positivt.