Regional gravplassmyndighet
Statsforvalteren er regional gravplassmyndighet. Oppgavene for hele landet er samlet hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark:
Tlf: 33 37 10 00
[email protected]
Rådgivningen for gravplassaker er fra 2021 samlet hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Der er det etablert en faggruppe på fem personer, med kontor i Tønsberg. Nettside: Gravplassmyndighet
De har utarbeidet en egen digital GRAVPLASSVEILEDER som gir grundig veiledning for gravplassforvaltninger. Veilederen holdes kontinuerlig oppdatert.
I tillegg er det laget temanotater om:
- Belysning på gravplass
- Driftsbygning og driftsplass
- Gravfelt
- Gravkapell og bårehus
- Informasjonstavler
- Interne vegar
- Minnelundar
- Utstyr
- Parkeringsplass
- Klokkestøpul
- Vegetasjon
Informasjon av navnet minnelund:
Her ligger spørsmål/svar
i fagbladets spalte «Spør meg» ved daværende gravplassrådgiver Åse Skrøvset, frem til til og med 2022:
Begreper
Entydig og riktig bruk av begreper er viktig for å unngå misforståelser!
Gravplass: Begrepet «kirkegård» ble endret til «gravplass» i lov- og forskriftsendringene i 2011/2012.
Gravareal: Den delen av gravplassen som benyttes til graver.
Gravfelt: En samling av graver innenfor et geografisk avgrenset område.
Grav: En samlebetegnelse for alle typer graver herunder kistegraver, urnegraver og graver i anonym og navnet minnelund.
Gravsted: Flere kistegraver som er festet sammen.
Privat gravsted: Fylkesmannen kan gi tillatelse å anlegge et gravsted for urner når særlige grunner foreligger.
Gravferden: Alle hendelsene fra et dødsfall og fram til kisten/urnen er gravlagt, ev. asken spredd for vinden.
Fredningstid for grav: Minst 20 år. Tidsrommet fra siste gravlegging til graven kan tas i bruk igjen til ny gravlegging. Grav kan også være fredet etter kulturminneloven. Når en gravplass legges ned, skal den være fredet i minst 40 år etter siste gravlegging.
Vern: Gravplassforvaltningen kan vedta at områder på gravplassen, og enkeltgraver med gravminner og annet utstyr, skal bevares jfr forskrift til gravferdsloven § 27. Det bør da utarbeides en bevaringsplan.
Gravminner
Gravferdslovens § 15 og forskriftenes kapittel III §§ 20-27
Sikring av gravminner (Gravplassen nr. 3-2019)
Hvilke krav gjelder for sikring av gravminner?
Det ligger bestemmelser om sikring av gravminner i gravferdsforskriften
§ 24. Bestemmelsene gjelder for stående gravminner i stein som er den dominerende gravminnetypen her i landet. Et stående gravminne i stein, skal festes til et fundament med to rustfrie bolter som er 15 cm lange og har en diameter på 12 mm. Det er også detaljerte krav til fundamentets form og
størrelse. Fundamentet skal ikke stikke over terreng.
Det foreligger ikke konkrete bestemmelser for sikring av andre gravminnetyper. Av hensyn til drift og vedlikehold bør alle gravminner
festes til et fundament og utformes slik at de lar seg flytte på en enkel måte gjennom hele året. Videre vil det være et krav at gravminner står stabilt og ikke utgjør en fare for dem som ferdes på gravplassen.
I de lokale vedtektene for gravplassene kan det legges inn bestemmelser om at gravminner ikke kan settes opp før det har gått x antall måneder etter gravlegging av kiste. Hensikten med en slik bestemmelse er å unngå at
gravminner blir stående skjevt og i verste fall velter som følge av setninger i graven. Gravplassforvaltningen kan skjerpe eller lempe på kravene til sikring av gravminner i enkeltsaker når særlige grunner tilsier det. Det kan for eksempel være aktuelt å skjerpe kravene til sikring der det er bratt og
leirholdige masser.
Hvem har ansvaret for sikring av disse gravminnene?
Det går fram av gravferdsloven § 15 at fester har ansvar for å holde graven i hevd. Fester, eller ansvarlig for graven, eier gravminnet og har ansvar for at gravminnet ikke er i forfall, til sjenanse eller fare for dem som ferdes på
gravplassen. Det er mange festere som ikke besøker gravene de har ansvar for regelmessig. Gravminner kan derfor utgjøre en fare for andre uten at festeren er klar over det.
Gravplassforvaltningen har et generelt ansvar for at gravplassene forvaltes i samsvar med gjeldende lover og regler. Gjennom gravferdsloven § 17 har gravplassforvaltningen rett til å treffe de tiltak vedrørende en festet grav som er nødvendig for å forebygge skade, eller som følge av gjeldende bestemmelser. Festeren skal om mulig varsles før tiltak settes i verk.
Ved godkjenning av gravminner må gravplassforvaltningen vurdere om kravene til sikkerhet er ivaretatt. I den sammenheng vil det også være viktig å informere fester, eller ansvarlig for fri grav, om deres plikt til å ivareta sikkerheten rundt gravminnet. Gravplassforvaltningen på sin side har
gjennom sin daglige tilstedeværelse et ansvar for å følge opp sikkerheten til alle gravminnene på gravplassen. Når gravplassforvaltningen finner det nødvendig, skal eieren varsles med pålegg om å sikre gravminnet. Dersom
eieren ikke etterkommer et slikt pålegg kan gravplassforvaltningen sette i verk de tiltak som er nødvendig for å ivareta sikkerheten. Aktuelle tiltak kan være å sikre gravminnet for festeren sin regning, legge gravminnet ned eller
fjerne gravminnet.
Gravplassforvaltningen har også et ansvar for å sikre alle gravminner som ikke har en fester eller en gravansvarlig.
Hvor kan det settes opp gravminne? (2-2018)
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Det kan settes opp gravminne på en festet grav eller gravsted. Det kan også settes opp gravminne på en fri grav når det er en som er ansvarlig for graven. Det skal som regel bare plasseres ett gravminne
på et gravsted. For øvrig er det ingen plikt til å sette opp gravminne.
Hvem kan sette opp gravminne? (2-2018)
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Det framgår av gravferdsloven §15 at festeren kan forsyne graven med gravminne.
Dersom det er en ansvarlig for en fri grav vil vedkommende ha samme rett. Festeren eller den som er ansvarlig for en fri
grav, er eier av vedkommende gravminne.
Hvilke krav gjelder for gravminner? (2-2018)
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Det ligger bestemmelser om gravminner i kapittel III i gravferdsforskriften. Et gravminne skal blant annet være sømmelig og dette omfatter både tekst, fotografi, dekor og symbolbruk. Hva som oppfattes som sømmelig kan variere fra person til person og gravplassforvaltningene bør kanskje utvise en viss romslighet i forhold til dette kravet. Videre er det et krav om at gravminner skal være av god kvalitet. Materialer i gravminner og fast tilbehør
skal være bestandige og lite vedlikeholdskrevende. Det skal tåle de påkjenninger det utsettes for av klimaet og ved vanlig drift og vedlikehold av gravplassen. De fleste gravminner som settes opp her i landet er av stein. I de seinere årene har det kommet en del gravminner i andre materialer som for eksempel glass, stål og tre. De fleste gravminnene blir stående på gravplassene fra 20 år opp til 60- 80 år. Kravet om bestandighet bør derfor vurderes opp mot
dette. Når det er sagt er det viktig at et gravminne «eldes med verdighet» slik at det ikke blir til sjenanse for omgivelsene etter hvert som årene går.
Det er også krav til gravminnets størrelse og vekt. Dimensjonskravene varierer i forhold til gravstørrelsen. For graver som er 2,4 x 1,2m og større kan gravminnet være inntil 150 cm høyt, 85 cm bredt og 60 cm tykt. Volum skal ikke overstige 0,2 m3 og vekt skal ikke være mer enn 300 kilo. På graver som er mindre enn 2,4 x 1,2m kan gravminne ha en høyde på inntil 80 cm, bredde 75 cm og tykkelse 60 cm. Volum kan være inntil 0,1m3 og vekt inntil 150 kilo. Volum skal måles ved å gange største lengde x største bredde x største tykkelse på gravminnet. Det er verdt å merke seg at et gravminne må ivareta kravene både til lengde, bredde, høyde, volum og vekt. En fester eller en gravansvarlig har rett til å sette opp et gravminne innenfor de rammene som gravferdsforskriften fastsetter med mindre den aktuelle graven ligger innenfor et gravfelt hvor det foreligger særskilte bestemmelser for gravminner i de lokale vedtektene for gravplassen. Særskilte bestemmelser kan fastsettes ved nyanlegg og utvidelse av gravplasser. En del gravplasser har gravfelt hvor det bare kan settes opp gravminner av naturstein, men ut over dette er det ikke så mange forvaltninger som har tatt i bruk de mulighetene som denne bestemmelsen i forskriften åpner opp for. Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelige
fellesråd i enkeltsaker fravike bestemmelsene om dimensjoner for gravminner. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom den gravansvarlige ønsker å gjenbruke et eldre gravminne som er høyere enn 150 cm på en kistegrav eller har en naturstein avdøde hadde et forhold til som de ønsker å bruke som veier mer enn 150 kilo på en urnegrav.
Er det krav til å søke om godkjenning for nye gravminner? (2-2018)
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Gravplassforvaltningen skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp
på gravplassen. Kulturdepartementet har utarbeidet et skjema for godkjenning av gravminner som ligger på signform (Statlig blankettarkiv) som det anbefales å ta i bruk.
Kan fellesrådet slipe ned gravminnet og tilby det til noen andre som ønsker å overta gravstedet?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Inskripsjonen er en del av gravminnet og den forsvinner jo dersom gravminnet slipes ned og tas i bruk på nytt. I forhold til gjenbruk av gravminner så tenker jeg at det kan være riktig for de gravminnene som ikke har kvaliteter som kvalifiserer til bevaring, men som likevel har en gjenbruksverdi.
Skal det gå fram av gravminnet på den nye graven at vedkommende er symbolsk flyttet?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Bestemmelsen om symbolsk flytting kom inn i forskriften i 2002. Det er kirkelig fellesråd som kan gi tillatelse til at navn på en gravlagt person påføres gravminne på en eksisterende grav et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Det er en forutsetning at navnet fjernes fra den opprinnelige graven slik at navnet på den gravlagte bare er å finne et sted. Det er noen som bruker en tekst på gravminnet som tydeliggjør at vedkommende ikke er fysisk gravlagt der. Et eksempel på dette kan være: «Til minne om ”navn” som er gravlagt ved ”x” gravplass». Det er imidlertid ikke noe krav om dette og det blir opp til gravansvarlig å bestemme utforming av teksten på gravminnet.
Kan fester lage et plantefelt på graven når det ikke står noe gravminne der?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Adgangen til å etablere plantefelt er ikke regulert i de sentrale forskriftene. En vanlig formulering i lokale vedtekter er: «Framfor gravminnet kan det opparbeides et plantefelt i høyde med bakken omkring.» På en grav hvor det ikke er et gravminne vil det altså ikke være anledning til å opparbeide et plantefelt.
Kan fester sette opp en minnestein uten navn?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: I følge § 20 i forskiftene til gravferdsloven er et gravminne et minnesmerke med navn og data på den gravlagte. Det kan derfor ikke settes opp et «blankt» minnesmerke.
Navnet minnelund
(se også veiledning)
Hvordanetablere en navnet minnelund?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Bestemmelsen om navnet minnelund står i gravferdsforskriften § 15a. Det er ikke opparbeidet noen egen informasjonsbrosjyre om dette etter det jeg kjenner til. Jeg vil anbefale å bruke fagfolk til å utarbeide planmaterialet, f eks en landskapsarkitekt.
Det må utarbeides en plantegning for minnelunden og gravkart for gravfeltet. Hva det er behov for av detaljtegninger som snitt osv vil være avhengig av løsningen. Selve minnesmerket skal godkjennes av bispedømmerådet. Hvis det er snakk om en liten minnelund med plass til 20- 30 plasser så kan minnesmerket være tilsvarende som et stort gravminne. Navnene settes gjerne opp i form at plater av messing, børstet stål el med navn og dato for fødsel og død. Minnesmerket kan utformes av en kunster eller en annen person mer formkompetanse, eller det kan også være et gammelt staslig gravminne som kan gjenbrukes om dere har noe slikt på lager. I minnelunden bør det være en form for beplanting som gravplassen tar ansvar for. De etterlatte bør imidlertid få anledning til å legge fra seg blomster og gravlys og det bør legges til rette for dette på en god måte. Det bør også være en benk i minnelunden.
Er navnet minnelund bare for urner?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: De fleste anlegger minnelund bare for urner, men det kan også være for kister, evt en kombinasjon.
Hva med festeavgift for navnet minnelund?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Bestemmelser om feste fastsettes i de lokale gravplassvedtektene. Jeg tenker at det bør gis anledning til å feste graven ut over fredningstiden som vanligvis er 20 år. De etterlatte bør få beholde grav og navneplate i minst 40 år. De fleste kaller det feste selv om det ikke er feste i ordinær forstand. Det vil ikke være anledning til å sette ned en ny urne i graven for eksempel. Gravene som tilknyttes et minnesmerke er enkeltgraver og antall navneplater er tilsvarende som antall graver. Det må også tas stilling til om det skal være anledning til å feste en grav ved siden av. Jeg tenker at det kan være riktig fordi mange ektefeller/ samboere ønsker nettopp det. Det bør da settes av plass for navneplate ved siden av også.
Når det gjelder kostnaden som den som sørger for gravferden må betale ved gravlegging i navnet minnelund så er dette en engangssum som skal dekke følgende:
– Andel av minnesmerke og selve navneplaten
– Gravstell i en periode på 20 år
Det er stor variasjon i hva de ulike fellesrådene tar i betaling. Det bør settes opp et budsjett som viser kostnader med planlegging og etablering, pris for navneplater inkl gravering, kostnader ved gravstell osv. Deler av disse utgiftene vil dere få dekket ved at de som skal gravlegges i minnelunden må betale for plassen og gravstellet.
Hva er en fri grav?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: En fri grav er en grav som det i fredningstiden ikke skal betales festeavgift for.
Hvem har rett til fri grav og er retten knyttet til bestemte gravplasser eller graver?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Rett til fri grav er begrenset til de avdøde personene som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen. Den samme rettigheten gjelder dødfødte barn når moren eller faren har bopel i kommunen. Nærmere bestemmelser om gravplasstilhørighet kan gis i de lokale vedtektene for gravplassene i kommunen. Det kan for eksempel være at avdøde personer skal gravlegges på den gravplassen de sokner til (hører til). En fri grav kan ikke belegges med festeavgift i fredningstiden. Fredningstid for grav skal være minst 20 år med mindre de lokale vedtektene for gravplassene fastsetter en lengre fredningstid. Ved gravlegging i fri grav i fredningstiden, forlenges frigravsperioden slik at den sammenfaller med fredningstiden til den sist gravlagte. Dette kan for eksempel være nedsetting av en ny urne i en urnegrav eller en kistegrav eller gravlegging av en kiste i øvre nivå i en kistegrav med to nivå (dobbel dybde).
Hva er en festet grav?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: En festet grav eller gravsted er en grav som festes mot betaling av festeavgift. egler og vilkår for feste av grav fastsettes i gravplassens vedtekter. En fri grav kan festes når frigravsperioden går ut. Frigravsperioden er sammenfallende med fredningstiden og graven kan dermed også benyttes til ny gravlegging fra samme tidspunkt. Kistegraver kan festes sammen som ett gravsted. Hvor mange graver som kan festes sammen reguleres gjennom de lokale vedtektene for gravplassene. Mange velger å åpne opp for å feste en grav ved siden av og etter søknad til gravplassforvaltningen en ekstra grav i tillegg når behovet tilsier det.
Utløser ny gravlegging i en festet grav rett til fri grav?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Ny gravlegging i en festet grav eller gravsted utløser ikke rett til fri grav. Rett til fri grav forutsetter at gravlegging skjer i en grav som er tilvist av gravpassforvaltningen. Ordlyden i gravferdsloven §6 er ikke entydig på dette og det anbefales derfor å presisere dette i de lokale vedtektene for gravplassene. Det kan for eksempel stå at rett til fri grav forutsetter at graven er tilvist av gravplassforvaltningen. Ved ny gravlegging i en festet grav eller gravsted kan det ikke kreves inn festeavgift ut fredningstiden til den sist gravlagte.
Kan det kreves inn ny festeavgift ved gravlegging i festet grav eller gravsted?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Innkreving av festeavgift kan først skje når den gjeldende festeavtalen går ut. Et eksempel på dette kan være en dobbel kistegrav som ble tatt i bruk i 2005. I forbindelse med dødsfallet ble det reservert en grav ved siden av som det ble betalt festeavgift for i 20 år fram til 2025. Den reserverte graven blir tatt i bruk til gravlegging i 2018. Det kan imidlertid ikke kreves inn festeavgift før den gjeldende festeavtalen går ut i 2025. Festetid gis i de lokale vedtektene for gravplassene og kan ikke være lengre enn 20 år. Det er gode grunner til å velge en kortere festetid, for eksempel 5 eller 10 år. Dette gir en bedre og mer regelmessig kontakt med fester og selve beløpet på faktura for festeavgift blir mindre og mer overkommelig å betale. Kortere festetid kan også gjøre det enklere for gravplassforvaltningen å gjennomføre endringer på gravplassene.
Fornyelse av festeavtale – endring av antall graver
En gravplassforvaltning har fått en henvendelse fra en fester av et gravsted som består av to kistegraver. Gravminnet for gravstedet er en gammel obelisk med kvadratisk grunnform som er 170 cm høy. Obelisken er plassert sentralt i bakkant av gravstedet. Ved fornyelse av festeavtalen ønsker festeren kun å beholde en av de to gravene. Gravplassforvaltningen er skeptisk til dette fordi det vil skape uorden i rekkene av gravminner og gi merarbeid i forbindelse med gressklipping. De har med bakgrunn i dette følgende spørsmål:
Er det anledning til å slette den ene graven i et gravsted ved festefornyelse?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Dette er en problemstilling som går igjen.
Hovedregelen er at antall graver i et gravfeste kan endres ved fornyelse av en festeavtale. Rammevilkårene kan endre seg over tid. Dersom en gravansvarlig ikke har bruk for to kistegraver lenger, kan han beholde den ene og la den andre falle tilbake til gravplassen. Gravplassforvaltningen kan tildele denne graven på ny. Dette er god og fornuftig ressursutnyttelse. I gravfelt hvor det både er doble og enkle graver er dette uproblematisk, også estetisk. Det er en del forvaltninger som har egne felt for doble og enkle graver. Dette kan gi fordeler vedlikeholdsmessig, men estetisk er det ikke nødvendigvis noen fordel. Gravfelt med bare enkle graver blir veldig trange og gravfeltene blir nokså monotone med lave gravminner i rette linjer i både rekker og kolonner. Gravferdsloven har en bestemmelse i §14 om at kirkelig fellesråd kan inngå avtale om feste av grav etter nærmere regler og vilkår fastsatt i gravplassens vedtekter. Med bakgrunn i dette kan det tas inn en bestemmelse i de lokale vedtektene om at doble gravsteder ikke kan deles opp ved festefornyelse. I tillegg bør det framgå av den enkelte festeavtale at gravstedet ikke kan deles. Gravplassrådgiveren kjenner til at noen få forvaltninger har lagt inn bestemmelser i lokale vedtekter om at et gravsted som består at to kistegraver ikke kan deles opp ved forlengelse av gravfeste. Dette har vært begrunnet med at det er så få gravfelt med doble kistegraver i kommunen og de ønsker å beholde disse.
Skal gravminnet flyttes til den graven som festes videre?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Når den ene graven i gravstedet slettes, skal gravminne flyttes til den graven som skal festes videre. Det er fester som er ansvarlig for gravminnet og som må besørge og bekoste selve flyttingen.
Skal navnene til de gravlagte i den graven som slettes, fjernes fra gravminnet?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Navn på gravlagte fra den graven som slettes i gravstedet, kan beholdes.
Kan de beholde denne obelisken på en enkel kistegrav?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Gravferdsforskriften har i §23 bestemmelser om dimensjoner for gravminner. På en grav som er 2,4 x 1,2 m eller større kan et gravminne være inntil 150 cm høyt, 85 cm bredt og 60 cm tykt. Volum skal ikke være større enn 0,2 m3 og vekten skal ikke overstige 300 kg. Dersom gravminnet overstiger et eller flere av dimensjonskravene, kan gravplassforvaltningen kreve at dette gravminnet erstattes av et nytt gravminne som ivaretar forskriftens krav. Når særlige grunner tilsier det, kan imidlertid gravplassforvaltningen fravike dimensjonskravene i enkeltsaker. Det må
derfor gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle hvor relevante grunner kan være kulturminneverdi, estetikk, drift og vedlikehold og hensynet til både fester og de gravansvarlig for de tilliggende gravene. (Gravplassen nr. 4-2016)
Opphør av feste og gravminner (Kirkegården nr. 1-2015)
Kan festeren ta med seg gravminnet hjem når festet opphører?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Gravminne og gravutstyr er privat eiendom og festeren står derfor fritt til å ta med seg dette hjem når han ikke ønsker å feste gravstedet lenger. Det kan være nyttig å registrere i gravregisteret at gravminner tas bort. Dette i tilfelle gravminnet ved en senere anledning blir funnet et sted utenfor gravplassen.
Kan andre i familien ta over ansvaret for gravstedet og gravminnet?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Når festetiden går ut og festeren ikke ønsker å feste gravstedet videre gir han samtidig avkall på sine rettigheter i forhold til gravstedet. Gravplassforvaltningen kan feste bort gravstedet til en annen person som ønsker å holde gravstedet i hevd. Den tidligere festeren bør orienteres om at noen ønsker å ta over festet til gravstedet. Det bør brukes skjønn i denne typen saker og gravplassforvaltningen bør kanskje ikke tillate overføring i spesielt følsomme saker.
Bør gravplassforvaltningen jobbe aktivt for å finne en ny fester dersom fester er død og dødsboet ikke har meldt fra hvem festet skal overføres til?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Gravplassforvaltningen har ingen plikt til å jobbe aktivt for å finne nye festere. Det må avklares lokalt hvor mye ressurser en ønsker å bruke på dette, men det er viktig å få på plass gode rutiner. Dersom en vet at gravregisteret har mangler kan det likevel være en grunn til å gjøre en ekstra innsats. En måte å komme i kontakt med andre som har tilknytning til gravstedet, er å sette en lapp på gravminnet hvor de som ønsker å feste gravstedet bes ta kontakt med gravplassforvaltningen.
Gravminnet med lappen bør stå i inntil ett år før gravminnet fjernes fra gravplassen.
Festeren av graven er eier av gravminnet og har ansvar for det så lenge han fester graven. Når festet opphører så tilfaller gravminnet gravplassen dersom det ikke er fjernet innen seks måneder. Festeren ville neppe betalt for å få fjernet gravminnet dersom han visste at han kunne unngått det ved å vente. Med bakgrunn i dette, og kravet til likebehandling i forvaltningen, bør ikke gravplassforvaltningen ta betalt for å fjerne et gravminne fra en grav som skal slettes.
Gravminnet tilfaller gravplassen seks måneder etter at festet opphører. Dersom
gravplassforvaltningen fjerner gravminnet fra gravplassen, skal navn og data tas bort.
Det er ingen bestemmelser i lov og forskrift som er til hinder for at et gravminne som er anonymisert gjenbrukes på et annet gravsted.
Kirstegrav – urnegrav
Nye gravformer (3-2018)
Hvordan bør vi gå fram for å utfordre gjeldende lovverk for å oppnå tillatelse til:
• Kolumbarium på eksisterende gravplass
• Sted for askespredning på eksisterende gravplass
• Kolumbarium utenfor eksisterende gravplass
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Når det gjelder kolumbarium på gravplass så var dette tillatt fram til 1997. Gjennom NOU 2014:2 Lik og likskap ble det foreslått å åpne opp for det gjennom nye bestemmelser i gravferdsforskriften. Dette er som kjent ikke fulgt opp. Kulturdepartementet (KUD) kan imidlertid fravike bestemmelsene i gravferdsforskriften i henhold til §39 og det vil derfor være mulig å søke om dispensasjon for å kunne anlegge kolumbarium på gravplass.
Tilrettelagte graver
En gravplassforvaltning skal utvide en av gravplassene i kommunen og lurer på hvordan dette med graver for ulike tros- og livssyn blir praktisert andre steder i landet.
Spørsmål:
• Er det krav om å anlegge egne gravfelt for andre tros- og livssyn?
• Hvordan skal disse gravfeltene utformes?
• Kan utvidelsen vigsles når det er gravfelt for andre tros- og livssyn der?
Svar:
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Gravferdsforskriften er endret slik at ved utvidelse av gravplass skal behov for særskilt tilrettelagte graver vurderes. Hva man skal legge til rette for, og i hvilket omfang, må vurderes lokalt ut fra hvilke tros- og livssyn som er virksomme på stedet og antallet innenfor hver gruppe. I praksis har dette med tilrettelagte graver dreid seg om graver tilrettelagt for muslimer. Det viktigste ved anlegning av et gravfelt tilrettelagt for muslimer, er at det er riktig orientert i forhold til Mekka. Muslimer gravlegges liggende på siden på høyre skulder med ansiktet vendt mot Mekka. Det vil si at det er langsiden av graven som skal være orientert mot Mekka.
Når et nytt gravfelt tas i bruk benyttes, de gravene som ligger lengst borte fra Mekka først. Det ligger nyttig informasjon om muslimsk gravleggingsskikk på hjemmesiden til Islamsk råd. Retning til Mekka finner du her.
I tillegg vil det være hensiktsmessig å kontakte en lokal imam som kan bekrefte riktig retning. Det er ingen krav til plassering og avskjerming av tilrettelagte graver. Dersom gravplassen ligger ved en kirke, vil det være naturlig å plassere graver tilrettelagte for andre tros- og livssyn et stykke bort fra selve kirkebygget. Som visuell avskjerming kan det plantes en hekk eller en buskrekke mellom gravfeltet og de øvrige feltene på gravplassen.
Gravfeltene kan med fordel benevnes tilrettelagt felt. Dette for å ikke ekskludere
de som ikke er muslimer fra gravfeltet. Det kan for eksempel være et ektepar
hvor bare den ene er muslim, som ønsker og gravlegges sammen på dette feltet.
Bestemmelser om gravminne, plantefelt og bed-omramming vil i utgangspunktet være tilsvarende som for øvrige gravfelt på gravplassen.
Det finnes noen få eksempler på tilrettelagte gravfelt for andre tros- og livssyn her i
landet. Hovedregelen er imidlertid at avdøde med ulike tros- og livssyn og ikketroende gravlegges side om side innenfor de samme gravfeltene på gravplassen.
I forbindelse med siste revisjon av gravferdsloven kom det inn en ny bestemmelse
om innvielse av gravplass i § 5. Det at en gravplass er vigslet etter kristen tradisjon betyr ikke at den er eksklusivt kristen. Både Islamsk råd og Human Etisk Forbund har uttalt at det ikke er problematisk for dem å bli gravlagt i vigslet jord. Alle tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet har for øvrig anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. Forutsetningen er at seremonien ikke er krenkende eller sårende for andre tros- og livssynssamfunn.
Det kan for øvrig anbefales å ta opp dette temaet i dialogmøtet som gravplassforvaltningen er pålagt å avholde en gang i året, se gravferdsloven § 23, 3. ledd. Da kan de ulike tro- og livssynssamfunnene få anledning til å komme med ønsker og behov både med hensyn til utforming av gravplassen og gjennomføring av seremoni. (Kirkegården nr. 4-2015)
Næringsvirksomhet på gravplassen
En gravplassforvaltning har fått en henvendelse fra et privat firma som ønsker å tilby tjenester med gravstell på gravplassene i kommunen. Gravplassforvaltningen tilbyr gravstell selv, og ønsker i utgangspunktet ikke flere aktører. I de lokale vedtektene ligger det bestemmelser om at næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på gravplassen skal innhente tillatelse fra gravplassforvaltningen. Videre står det at tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder.
Spørsmål:
Gravplassforvaltningen spør om de kan nekte noen å tilby gravstell på gravplassen. De lurer også på hvilke regler som kan legges til grunn for denne typen virksomhet.
Svar:
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Gravferdsforvaltningen kan ikke uten videre nekte et firma å tilby slike tjenester.
Når gravplassforvaltningen selger gravstell er det en forretningsvirksomhet og ikke
en del av den offentlige forvaltningen. Av hensyn til likebehandling og konkurranse
bør alle aktuelle aktører ha samme mulighet til å drive virksomhet på gravplassen.
Gravplassforvaltningen kan altså ikke uten videre nekte noen å tilby gravstell på
gravplassene, men det kan settes som vilkår for tillatelsen at de følger de reglene som
gjelder. Reglene må være rimelige slik at alle konkurrentene har like forutsetninger.
Det står for øvrig en del om dette i NOU 2014:2 Lik og likskap kap. 7.6.1 Sal av gravstell. Regler for virksomheten kan omfatte:
• Arbeidstid
• Tillatelse til kjøring
• Opprydding etter utført arbeid (avfall og eventuelle overskuddsmasser)
• Hvorvidt det kan brukes vann fra kraner på gravplassen til vanning
• Forbud mot reklamering for tjenester på informasjonstavler ved gravplassen
• Hvorvidt det skal varsles på forhånd/rapporteres i etterkant ved utført arbeid
Det bør også etableres gode rutiner i forbindelse med kistebegravelser og urnenedsettelser, herunder varsling og arbeidsstans.
Når det gjelder tillatelsen så bør det også framgå hvilket arbeid den er gitt for, hvilke gravplasser den omfatter og hvilken tidsperiode. (Kirkegården nr. 2-2015)
Hvem sørger for gravferden? (Gravplassen nr. 3-2017)
Kan en person selv bestemme hvem som skal sørge for gravferden?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Den som har fylt 18 år kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Det er ingen formkrav ut over dette. Det er ingen begrensning i hvem som kan utpekes til å sørge for gravferden, men vedkommende kan gi avkall på denne retten.
Hvem har rett til å sørge for gravferden når det ikke foreligger en erklæring fra avdøde?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Det er avdødes nærmeste etterlatte som har rett til å besørge gravferden når det ikke foreligger en rklæring. Gravferdsloven §9, 2. ledd fastlegger rekkefølgen mellom de etterlatte. Ekteskapslignende samboerskap er likestilt med ekteskap. Det foreligger ikke en nærmere definisjon av hva som ligger i begrepet. Dette innebærer at en naturlig språklig forståelse må legges til grunn, og dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det synes imidlertid naturlig å stille krav om felles folkeregistrert adresse. Etterlatte kan gi avkall på retten til å sørge for gravferden og retten vil da gå videre til de eller den neste i rekkefølgen. Det er altså ikke anledning til å si fra seg retten til å sørge for gravferden til fordel for en bestemt person. Det kan også være greit å vite at ingen kan opptre på vegne av mindreårige (under 18 år).
Hvem bestemmer når de etterlatte ikke blir enige om hvem som skal sørge for gravferden?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Dersom like nære etterlatte ikke kommer til enighet om hvem som skal sørge for gravferden, så vil det være kommunen hvor avdøde var folkeregistrert bosatt som treffer nødvendig avgjørelse. Kommunen kan da bestemme hvem av de like nære etterlatte som skal ha rett til å sørge for gravferden, eventuelt kan kommunen selv treffe avgjørelse om for eksempel gravferdsform eller sted for gravlegging. Det forutsettes at kommunen søker å finne fram til løsninger som framstår som naturlige. Den avgjørelsen som kommunen treffer i en slik sak kan ikke påklages. Dette er begrunnet i avgjørelsens særegne karakter og behov for en
rask avslutning av saken.
Ved kremasjon og urnenedsettelse eller askespredning, varer gravferden fram til urnen er satt ned eller asken spredt for vinden. Det vil si at dersom like nære etterlatte er uenige om hvor urnen skal settes ned eller om det skal foretas askespredning så kan saken bringes inn for kommunen også etter at gravferdsseremoni
og kremasjon er gjennomført.
Hvem sørger for gravferden når ingen vil gjøre det?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Dersom avdøde ikke har noen etterlatte eller ingen av de etterlatte ønsker å sørge for gravferden, så skal gravferden besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet. Den som sørger for gravferden har rett til å treffe alle avgjørelser knyttet til gravferden, men det forutsettes at avdødes ønsker i størst mulig grad respekteres.
Tidsfrister for gravferdsseremoni ved kremasjon (Gravplassen nr. 2-2017)
Finnes det alternative måter å gjennomføre en gravferdseremoni på?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Gravferdsloven ble endret med virkning fra 1. januar 2012. En av endringene var at frist for gravlegging av kiste og frist for kremasjon i §§10, 12 ble utvidet fra 8 til 10 virkedager. Formålet med endringen var å legge til rette for en større fleksibilitet rundt gravferden for de etterlatte. Bakgrunnen for fristforlengelsen
er at det nå er kjølerom de fleste steder slik at kisten kan oppbevares tilfredsstillende i tiden fram til gravlegging av kiste eller kremasjon.
Når avdøde skal gravlegges i kiste kan gravferdsseremoni skje inntil 10 virkedager etter dødsfall fordi seremoni og gravlegging kan utføres samme dag. Ved kremasjon vil denne bare unntaksvis kunne utføres samme dag som gravferdsseremonien. Det betyr at gravferdsseremonien når avdøde skal kremeres må gjennomføres tidligere. Nærmere avtale om dette må gjøres med det aktuelle krematoriet.
Er det mulig å utsette fristen for kremasjon?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Frist for gravlegging av kiste og kremasjon er gitt en generell utvidelse.
Gravplassforvaltningen kan forlenge fristene, men ifølge gravferdsloven § 13 skal
det foreligge tungtveiende grunner. Det er ikke gitt nærmere retningslinjer for hva som kan være tungtveiende grunner og det må derfor gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Behovet for å gi dispensasjon fra fristene i gravferdsloven er mindre når de er gitt en generell utvidelse
og bestemmelsens unntaksadgang bør derfor praktiseres restriktivt. Sykdom eller skade blant nære etterlatte, eller det at nære etterlatte skal avlegge en viktig eksamen, kan gi grunnlag for en forlengelse av fristen.
Gravplassforvaltningens avgjørelse i denne typen saker kan ikke påklages.
Gravferdsloven har for øvrig også bestemmelser om at gravplassforvaltningen skal forkorte fristene dersom vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det. Dette vil kunne være aktuelt på steder hvor det ikke er kjølerom.
Når må en gravferdsseremoni gjennomføres når avdøde skal kremeres?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: I de tilfellene hvor det er vanskelig å samle familien til gravferd innen de lovpålagte fristene, vil en urneseremoni kunne være et godt alternativ. I dette tilfelle skjer kremasjonen først og gravferdsseremoni over urnen avholdes i etterkant. Frist for nedsettelse av urne er 6 måneder. En urneseremoni
gir derfor en helt annen tidsramme for planlegging av gravferdsseremonien. Av hensyn til de etterlattes sorgbearbeiding anbefales det likevel å gjennomføre gravferdsseremonien og urnenedsettelsen så raskt som mulig etter kremasjonen. Ved urneseremoni vil det være mulig å foreta urnenedsettelse samme dag.
Det å samle de to hendelsene vil for mange etterlatte kunne oppleves som positivt.
Kremasjon og askeurner
Askespredning (Kirkegården nr. 3-2016)
En av kommunens innbyggere er død og skal kremeres. Avdøde ønsket at asken skal spres for vinden. Den som sørger for gravferden har tatt kontakt med gravplassforvaltning og har en del spørsmål knyttet til dette.
Hvem er det som gir tillatelse til askespredning?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Det er fylkesmannen som kan gi tillatelse til askespredning. Tillatelse kan gis etter vedkommendes død når det godtgjøres
at avdøde ønsket askespredning. Søknaden sendes til fylkesmannen i
det fylket hvor asken ønskes spredt.
Kan asken spres på en gravplass?
Det er ikke tillatt å spre aske på en gravplass etter dagens regelverk. Asken kan for øvrig spres både over sjø og land. Det er områdets karakter som legges til grunn for om tillatelse kan gis, og området bør ha et tilstrekkelig øde preg. Askespredning bør skje på en slik måte at det ikke er til sjenanse for andre og
slik at asken senere ikke kan gjenfinnes.
Er det anledning til å sette opp et gravminne på en gravplass når asken er spredt for vinden?
Askespredning er et alternativ til gravlegging. Når asken spres for vinden vil det ikke være anledning til å få satt opp et gravminne på en gravplass eller få navnet sitt på et eksisterende gravminne. Det vil heller ikke være anledning til å få navnet sitt på et minnesmerke i en navnet minnelund.
Kan asken deles slik at en del av asken spres for vinden og en del av asken gravlegges i en urne på gravplassen?
Når kremasjon har funnet sted, skal asken samles i en urne. Det er ikke anledning til å dele aske slik at en del spres for vinden og en del settes ned på en gravplass.
Hva er fristen for å spre asken?
Når avdøde har blitt kremert skal gravlegging skje senest 6 måneder etter dødsfall. Dersom gravlegging av askeurne ikke har funnet sted i rimelig tid før fristen for gravlegging utløper, skal krematoriet eller gravplassforvaltningen gi melding til den som sørger for gravferden når gravlegging kan finne sted. Askespredning er et alternativ til gravlegging. Med bakgrunn i fristen for
gravlegging i gravferdsloven, så er det slik at den som sørger for gravferden må ha søkt og fått tillatelse til askespredning, innen 6 måneder etter dødsfallet. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen til askespredning, og et av vilkårene kan være en tidsfrist for når spredningen skal utføres. Fylkesmannen vil i sin vurdering kunne ta hensyn til lokale forhold som snødybde og værforhold.
Det er ikke alltid fylkesmannen setter en frist for når spredningen skal være
gjennomført. I disse tilfellene vil gravplassforvaltningen, eller krematoriet
hvor urnen oppbevares,måtte følge opp dersom den som sørger for gravferden ikke sørger for å spre asken innen rimelig tid. Mer informasjon om askespredning ligger i rundskriv P-8/2012 som omhandler askespredning og er en veiledning for fylkesmennenes behandling av søknader om askespredning. Det er for øvrig satt i gang et arbeid for å sikre en mer ensartet praksis når det gjelder fylkesmennenes håndtering av saker om askespredning.
Flytting av gravlagt (urne) (Gravplassen nr. 2-2016)
En kirkeverge har fått en henvendelse fra en familie som skal flytte fra en kant av landet til en annen. I den forbindelse ønsker de å grave opp og ta med seg urnen til et familiemedlem som ble gravlagt for 5 år siden. De ønsker å sette ned urnen på en gravplass i nærheten av sitt nye hjemsted.
Hvilke vilkår skal være oppfylt for å kunne få innvilget tillatelse til flytting?
Hvem gir tillatelse til flytting av urnen?
Bevaring og vern
Kan familien fortsatt bruke gravstedet til gravlegging dersom gravminnene vedtas bevart?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Graver som er i privat eie kan fortsatt benyttes til gravlegging selv om gravminnet vedtas bevart.
Økonomisk støtte ved bevaring?
Finnes det ordninger for økonomisk støtte til å holde gravstedet i hevd dersom det blir vedtatt bevart?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Jeg kjenner ikke til at det er økonomiske støtteordninger til dette. Dersom det er snakk om å utarbeide en helhetlig bevaringsplan for en hel gravplass/ kirkegård (ref forskrift til gravferdsloven § 27) så kan det være mulig at kulturminnemyndigheten kan ha noen midler det er mulig å søke på. I så fall vil jeg tro at det ligger regionalt og at dere må kontakte fylkeskommunen.
Må det skrives avtale med festeren for gravstedet?
Finnes det noen mal for avtale med fester som kan brukes når en skal bevare et gravminne?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Dersom et gravminne bevares så bør det inngås en skriftlig avtale med fester som regulerer dette forholdet. Jeg har ikke noen mal på en slik avtale, men følgende punkter bør inngå:
- At bevaringen ikke får noen følger for bruken av gravstedet
- At gravutstyret ikke kan forenkles eller suppleres
- At det likevel skal være anledning til å legge en navneplate i bakken i høyde med terrenget omkring når det ikke er plass til flere navn på gravstedet
- At alt gravutstyr overtas av kirkegården dersom festeavtalen opphører
Dersom det kommer inn en ny fester, må det inngås en ny avtale. Litt av poenget med å lage en avtale er også å sikre at fester ikke tar med seg gravminnet når festeavtalen opphører, det er jo bevaringsverdig (der det står).
Opphør av feste av bevaringsverdig gravminne
Hva skjer med gravstedet dersom familien over tid finner ut at de ikke ønsker å videreføre feste?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Dersom et gravminne vedtas bevart, vil det normalt ikke bli inngått en ny festeavtale for denne graven/gravstedet. Gravminner som vedtas bevart bør bli stående på sitt opprinnelige sted.
Utvidelser og nyanlegg.
Andre endringer
Nye gravformer (3-2018)
Hvordan bør vi gå fram for å utfordre gjeldende lovverk for å oppnå tillatelse til:
• Kolumbarium på eksisterende gravplass
• Sted for askespredning på eksisterende gravplass
• Kolumbarium utenfor eksisterende gravplass
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Når det gjelder kolumbarium på gravplass så var dette tillatt fram til 1997. Gjennom NOU 2014:2 Lik og likskap ble det foreslått å åpne opp for det gjennom nye bestemmelser i gravferdsforskriften. Dette er som kjent ikke fulgt opp. Kulturdepartementet (KUD) kan imidlertid fravike bestemmelsene i gravferdsforskriften i henhold til §39 og det vil derfor være mulig å søke om dispensasjon for å kunne anlegge kolumbarium på gravplass.
Religiøse symboler (3-2018)
Kan det legges inn religiøse symboler i porter, gjerder, minnesmerker i minnelunder og andre elementer ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass og bygning på gravplass?
Gravplassene våre er offentlige og skal være et sted for gravlegging av alle uavhengig av tro og livssyn. Gravferdsloven fikk i 2012 en ny faneparagraf som synliggjør dette hvor det står at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Av hensyn til dette bør nye gravplasser og utvidelser, samt endringer på eksisterende gravplasser, være livssynsnøytrale i sin utforming slik at de danner en verdig ramme for gravferder og sorgbearbeiding for alle.
Avdødes religion eller livssyn kan komme til uttrykk gjennom selve gravferdshandlingen eller gjennom symboler og tekst på gravminne eller navneplate i navnet minnelund.
Det er mange gravplasser med religiøse symboler i for eksempel porter og minnesmerker. Bør disse elementene byttes ut med elementer som har et livssynsnøytralt uttrykk som favner alle?
Mange av gravplassene her i landet ble etablert tilbake i middelalderen og har stor kulturminneverdi. Fram til rundt 1970 var det en kristen enhetskultur her i landet og gravplassene som ble etablert før den tid gir naturlig nok uttrykk for dette gjennom for eksempel kors i portene og religiøse dikt og englestatuer på minnesmerker i minnelunder. Dette er en del av vår historie og kulturarv som bør tas vare på og videreføres inn i et samfunn med et større mangfold av kulturer og livssyn.
Begreper til besvær
Et kirkelig fellesråd skal revidere sine lokale vedtekter for gravplassene og bygge opp nye nettsider og har spørsmål om hvilke begreper som bør benyttes.
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: gravsted kan fremdeles inngå som en del av et egennavn. Den delen av gravplassen som benyttes til graver kan betegnes som gravareal. Gravarealet deles inn i gravfelt som er en samling av graver innenfor et geografisk avgrenset område.
Grav er en samlebetegnelse for alle typer graver herunder kistegraver, urnegraver og graver i anonym og navnet minnelund. Når aske blir spredd for vinden, blir det ingen grav. Et gravsted er i forskrift til gravferdsloven definert som flere kistegraver som er festet sammen.
Fylkesmannen kan når særlige grunner foreligger, gi tillatelse til at private får anlegge et gravsted for askeurner på egnet sted. Nye private gravsteder er altså bare for urner. Ut fra begrepsbruken i regelverket for øvrig, burde det kanskje være privat gravplass. Dette er innspill som kan fremmes ved neste revisjon av gravferdsloven.
Gravferden er alle hendelsene fra et dødsfall og fram til kisten er gravlagt, eller kremasjon er utført og urnen er satt ned, eller asken spredd for vinden. Gravferden kan sees som en serie med hendelser, med andre ord «ferden mot graven». Andre ord for gravferd er begravelse som benyttes der kisten blir gravlagt, og bisettelse som benyttes der det skal være kremasjon.
Begrepet «freda grav» kan ha flere betydninger og må spesifiseres for å få et entydig innhold. En grav kan være fredet etter gravferdsloven. Fredningstid for grav skal være minst 20 år og er tidsrommet fra siste gravlegging til graven kan tas i bruk igjen til ny gravlegging.En grav kan også være fredet etter kulturminneloven. En grav vil være automatisk freda som kulturminne dersom den er fra før 1537, eller for samiske gravplasser, eldre enn 100 år. Graver for utenlandske soldater og krigsfanger fra første og andre verdenskrig, er gitt varig fredning i gravferdsloven. Når en gravplass legges ned, skal den være fredet i minst 40 år etter siste gravlegging.
Gravplassforvaltningen kan vedta at områder på gravplassen, og enkeltgraver med gravminner og annet utstyr, skal bevares. Bestemmelser om bevaring ligger i forskrift til gravferdsloven §27. Som grunnlag for et slikt vedtak bør det utarbeides en bevaringsplan. Begrepene vern og verneplan brukes synonymt, men for å unngå misforståelser anbefales det å legge gravferdsforskriftens begrepsbruk til grunn. (Gravplasskultur nr. 1-2017)
Tilrettelagte graver
En gravplassforvaltning skal utvide en av gravplassene i kommunen og lurer på hvordan dette med graver for ulike tros- og livssyn blir praktisert andre steder i landet.
• Er det krav om å anlegge egne gravfelt for andre tros- og livssyn?
• Hvordan skal disse gravfeltene utformes?
• Kan utvidelsen vigsles når det er gravfelt for andre tros- og livssyn der?
Svar:
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Gravferdsforskriften er endret slik at ved utvidelse av gravplass skal behov for særskilt tilrettelagte graver vurderes. Hva man skal legge til rette for, og i hvilket omfang, må vurderes lokalt ut fra hvilke tros- og livssyn som er virksomme på stedet og antallet innenfor hver gruppe. I praksis har dette med tilrettelagte graver dreid seg om graver tilrettelagt for muslimer. Det viktigste ved anlegning av et gravfelt tilrettelagt for muslimer, er at det er riktig orientert i forhold til Mekka. Muslimer gravlegges liggende på siden på høyre skulder med ansiktet vendt mot Mekka. Det vil si at det er langsiden av graven som skal være orientert mot Mekka.
Når et nytt gravfelt tas i bruk benyttes, de gravene som ligger lengst borte fra Mekka først. Det ligger nyttig informasjon om muslimsk gravleggingsskikk på hjemmesiden til Islamsk råd. Retning til Mekka finner du her.
I tillegg vil det være hensiktsmessig å kontakte en lokal imam som kan bekrefte riktig retning. Det er ingen krav til plassering og avskjerming av tilrettelagte graver. Dersom gravplassen ligger ved en kirke, vil det være naturlig å plassere graver tilrettelagte for andre tros- og livssyn et stykke bort fra selve kirkebygget. Som visuell avskjerming kan det plantes en hekk eller en buskrekke mellom gravfeltet og de øvrige feltene på gravplassen.
Gravfeltene kan med fordel benevnes tilrettelagt felt. Dette for å ikke ekskludere
de som ikke er muslimer fra gravfeltet. Det kan for eksempel være et ektepar
hvor bare den ene er muslim, som ønsker og gravlegges sammen på dette feltet.
Bestemmelser om gravminne, plantefelt og bed-omramming vil i utgangspunktet være tilsvarende som for øvrige gravfelt på gravplassen.
Det finnes noen få eksempler på tilrettelagte gravfelt for andre tros- og livssyn her i
landet. Hovedregelen er imidlertid at avdøde med ulike tros- og livssyn og ikketroende gravlegges side om side innenfor de samme gravfeltene på gravplassen.
I forbindelse med siste revisjon av gravferdsloven kom det inn en ny bestemmelse
om innvielse av gravplass i § 5. Det at en gravplass er vigslet etter kristen tradisjon betyr ikke at den er eksklusivt kristen. Både Islamsk råd og Human Etisk Forbund har uttalt at det ikke er problematisk for dem å bli gravlagt i vigslet jord. Alle tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet har for øvrig anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. Forutsetningen er at seremonien ikke er krenkende eller sårende for andre tros- og livssynssamfunn.
Det kan for øvrig anbefales å ta opp dette temaet i dialogmøtet som gravplassforvaltningen er pålagt å avholde en gang i året, se gravferdsloven § 23, 3. ledd. Da kan de ulike tro- og livssynssamfunnene få anledning til å komme med ønsker og behov både med hensyn til utforming av gravplassen og gjennomføring av seremoni. (Kirkegården nr. 4-2015)
Privat gravsted
En kirkeverge har fått en henvendelse fra en innbygger som ønsker å anlegge et privat gravsted. Vedkommende har vært aktiv i idrettsmiljøet i kommunen og har en statue av seg stående i tilknytning til et større idrettsanlegg. Gravstedet ønskes anlagt ved denne statuen. Kirkevergen er usikker på hvordan dette skal håndteres og har følgende spørsmål:
Finnes det mange private gravsteder i landet?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Etter det jeg kjenner til er det kun gitt en tillatelse etter 1997 (det vil si etter at den gravferdsloven vi har i dag trådde i kraft). Det var til grunnleggeren av Blåfarveverket i Modum, Kjell Jakob Rasmus Steinsvik som er begravd ute ved koboltgruvene. Det ble opprettet en del private gravsteder
i perioden 1810 til 1950. Dette var i hovedsak for storbønder og adelsfolk etter
at forbudet mot gravlegging inne i kirker ble innført i 1805. Etter krigen er det gitt
få tillatelser til private gravsteder og det foreligger ingen fullstendig oversikt over
disse tillatelsene. Noen eksempler på private gravsteder fra denne perioden er følgende:
– Gustav Vigelands gravsted i Vigelandsanlegget, Oslo
– Harald Sæveruds gravsted på Siljustøl, Bergen
– Anders Sandvigs gravsted ved Maihaugen, Lillehammer
– Sonja Henies gravsted ved Høvikodden, Bærum
Hvem gir tillatelse til å opprette private gravstader?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Det er fylkesmannen som gir tillatelse til anleggelse av et privat gravsted og søknaden må derfor sendes til fylkesmannen i det fylket gravstedet ønskes anlagt.
Kan det gravlegges både kister og urner i et privat gravsted?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Private gravsteder som anlegges i dag kan bare romme askeurner. Før 1997 var det også tillatt å gravlegge kister i private gravsteder og de vilkårene som ble gitt i tillatelsen vil fortsatt gjelde.
Hva skal til for å få opprette et privat gravsted?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Det forutsettes at tillatelse bare gis der det vil være knyttet særskilt offentlig interesse til gravstedet og at det anlegges ved en varig institusjon av offentlig karakter som er etablert med bakgrunn i avdødes liv og virke innen kunstnerisk, vitenskapelig eller annen særpreget virksomhet.
Hvilke vilkår kan settes for en tillatelse?
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset: Dersom det gis tillatelse bør det være en forutsetning at bestemmelsene i gravferdsloven og gravferdsforskriften følges i den grad det er relevant. Det bør også settes krav til utformingen og opparbeidelsen for å sikre at det blir et verdig gravsted. Det bør også settes som betingelse at grunneier avgir en erklæring om fremtidig vedlikehold og at denne erklæringen tinglyses.
Diverse
Dialogmøter
Et fellesråd har ennå ikke invitert til sitt første møte med tros- og livssynssamfunnene og har spørsmål om hensikten med møtene, hvem som skal inviteres og møtets innhold.
Gravplassrådgiver Åse Skrøvset:
Bakgrunn
Gravplassforvaltningen er pålagt å avholde et årlig møte med tros- og livssynssamfunnene. Lovhjemmelen ligger i §23a: Den som har forvaltningsansvaret for gravlegging i kommunen, innbyr minst en gang i året de tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, til et møte for å drøfte hvordan tros- og livssynssamfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas. Møtet kan avholdes som et felles møte for flere kommuner. Møtene vil gi en arena for dialog og skape kontakt mellom de ulike aktørene innenfor gravferd. Dialogen mellom aktørene vil gi gjensidig læring og gravplassforvaltningen vil få tilbakemelding på sitt arbeid, både hva som fungerer bra og hvor det er rom for forbedringer. Møtet skal avholdes årlig og det er de tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet som skal inviteres. Det er ingen formkrav ut over dette.
Invitasjon
Det er som sagt de tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet som skal inviteres. Kommunen har oversikt over de tros- og livssynssamfunn som mottar støtte. I de fleste kommunene vil dette være et stort antall. For å begrense omfanget kan det settes en nedre grense for antall medlemmer i forhold til hvem
som inviteres, for eksempel at de må ha minst 10 medlemmer for å få en skriftlig invitasjon. Andre interessegrupper kan også inviteres til disse møtene. Det er også mulig å sende en åpen invitasjon til alle innbyggerne i kommunen. Det bør gå ut en skriftlig invitasjon i brevs form til tros- og livssynssamfunnene og
eventuelle andre brukergrupper. I tillegg kan det settes inn annonse i avis og/eller inviteres gjennom sosiale
medier. Gravplassforvaltningens hjemmeside kan også benyttes i denne sammenhengen.
Dialogmøtene har vært avholdt siden 2012. Erfaringen enkelte steder er at det kan være vanskelig å oppnå kontakt med tros- og livssynssamfunnene (brev kommer i retur med ukjent adresse) og at mange ikke forstår hvorfor de er invitert. God informasjon om bakgrunnen for møtet og møtets innhold, samt kontaktinformasjon, er derfor viktig.
Innhold og gjennomføring
Kunnskapen om gravferd, kremasjon og gravplass er generelt mangelfull i befolkningen. Dialogmøtene er en fin mulighet til å spre informasjon om dette til tros- og livssynssamfunnene og innbyggerne i kommunen.
Det kan gis en generell orientering om gravplassforvaltningen og regler og rutiner for gravferd og gravlegging i kommunen. Ved anlegg, utvidelse eller vesentlig endring av gravplass er gravplassforvaltningen pålagt å vurdere behovet for særskilt tilrettelagte graver. Dette vil være naturlig å ta opp i møte med tros- og livssynssamfunnene i planleggingsfasen. Det er også mulig å ta opp andre temaer i
møtene, for eksempel hva som kan legges i en kiste ved kremasjon og gravlegging og tidsfrister for gravlegging. Tros- og livssynssamfunnene har ulike gravferdstradisjoner. Kan møtedeltakerne utfordres til å informere om dette? Noen gravplassforvaltninger har også gode erfaringer med å tilby individuelle
oppfølgingsmøter med de enkelte tros- og livssynssamfunnene. Det gir rom for å ta opp temaer som de ikke ønsker å ta opp i et åpent møte. Loven åpner opp for at møtene kan avholdes felles for flere kommuner. Det at flere forvaltninger møtes kan være nyttig i seg selv for å dele erfaringer og drøfte ulike problemstillinger knyttet til gravferd. Det kan være hensiktsmessig å variere mellom felles møter og individuelle møter i forhold til hvilke temaer som tas opp.